Fremtidens ressurser er allerede i bruk

– Jeg er utdannet tømrer, som ble videreført til en byggmester-tittel. Tanken om Resirqel ble født da jeg drev mitt eget entreprenørfirma. Jeg ble mer og mer frustrert av å se hvor mye materialer som ble kastet på grunn av tidspress og økonomi i byggeprosjekter, forteller partner og ombruksrådgiver Martin Eid.

Martin og gjengen i Resirqel begynte å samle inn brukte materialer og overskuddsmateriell fra byggeplasser, men det har hele tiden vært et mål å finne en industrialisert løsning på det store avfallsproblemet.

– I løpet av 2022 skal vi etablere en stor ombrukssentral på Økern i Oslo i samarbeid med Pådriv og Statsbygg, med blant annet OBOS som strategisk samarbeidspartner. Dette vil gjøre at vi kan lagre mye mer materialer, og at vi kan selge større volum til blant annet boligprosjekter, forteller Martin.

Med den nye sirkulære ressurssentralen kan Resirqel bunkre opp nok volum av serier av like type varer, sånn at du etter hvert skal kunne gå inn på nettsiden og bestille for eksempel ti brukte vinduer eller dører til prosjektet ditt – og vite at de vil stå ferdig pakket på pall, og at du får de levert akkurat på samme tidspunkt som om du skulle bestilt det fra en annen aktør. Da begynner man å kunne ta opp konkurransen på tradisjonell verdikjede.

Et nytt, brukt prosjekt
Knappe seks kilometer unna Vollebekk ligger et av Resirqels ombruksprosjekter. I Aspelin Ramms prosjekt i Nordre Gate 20 på Grünerløkka i Oslo har de bygd en felles takstue for beboerne.

– Da vi fikk en forespørsel om vi ville levere et ombruksbygg på taket, takket vi selvfølgelig ja. Bygget i seg selv er utrolig kult, så det var gøy at vi fikk krone bygget med en lekker takstue, sammen med arkitektene i Alliance, sier Martin.

I takstuen i Nordre gate er alt av konstruksjonen ombruksmateriale, i tillegg til overskuddsmaterialer fra selve prosjektet.

– Mens vi bygde den, stod vi der en dag og hadde ikke noe materiale til det innvendige taket. Da var vi ti runder i containeren vår og henta alt vi fant av rester, også lagde vi spiletak med det vi fant, forteller Martin.

Når Resirqel finner materialer, er det en fordel å tenke kreativt. For eksempel er den utvendige rammen til takstuen laget av materialer som man bruker når man leverer store hulldekker til prosjekter. Når disse leveres, ligger det treverk mellom hulldekkene, slik at de ikke skal ligge oppå hverandre. Det som i utgangspunktet var ment som et emballasjeprodukt, fikk altså et nytt hjem på taket av Nordre gate 20.

Materialer som venter på et nytt hjem
Tilbake på Vollebekk viser Martin og Lene oss rundt på uteområdet. Her står containerne, som er fulle av blant annet overskuddsvinduer og -dører i perfekt stand. Langs gjerdet står det lekre marmorplater som Resirqel hentet ut fra overskuddslageret til det nye Nasjonalmuseet. Vi får også teste noen pastellfargede møbler. Det mange vil oppfatte som en klassisk skrothaug, er stappfull av verdier som bare venter på å få et nytt hjem.

Ifølge Resirqel handler det om å øke verdien på rest- og overskuddsmaterialer. Jo mer noe er verdt, jo mindre ønsker du å kaste.

– Heldigvis er det flere og flere som ønsker å gjennomføre ombruk, men mange i byggebransjen er godt vant med at materialer kommer ferdigpakket til riktig tid. Vi er fortsatt i startfasen, men vi ser at stadig flere store aktører hiver seg på, forteller Martin.

Vi må akseptere at byggeprosjekter vil endre seg
En stor utfordring i byggebransjen er at bruk av ombruksmateriell er en ganske annerledes prosess enn hva byggherrer og entreprenører er vant med. Lene Westeng i Resirqel er arkitekt og ombruksrådgiver, og møter ofte denne bekymringen når hun er i kontakt med utbyggere.

– De er vant til å sitte på et kontor og velge bestemte type materialer. Vi må heller begynne å se på hva som er tilgjengelig, og så jobbe ut fra det. Det er litt skummelt for mange, fordi de ikke har samme kontroll over prosessen. Mye handler om å akseptere at byggeprosjekter vil se helt annerledes ut i framtiden, forteller Lene.

De store aktørene må ta ansvar
Resirqel jobber for å få ombruk regulert, systematisert og industrialisert. Ifølge dem er dette helt avgjørende for at ombruk skal bli et standard alternativ til å handle nytt. Det krever blant annet at varene ikke inneholder helse- og miljøskadelige stoffer, og en dokumentasjon på at varene tilfredsstiller tekniske krav til ny bruk.

Systematiseringen og industrialiseringen handler om å ha en god oversikt over tilgjengelig materialer, samt stor nok lagringskapasitet.

– Rundt om i Norge ligger det store lagre med materialer som er til overs, men som ingen har oversikt hvor ligger eller vet hva kan brukes til. Dette er typiske materialer som ender opp i avfallet, og vi mister enorme verdier. Dette må fanges opp, lagres og gjøres tilgjengelig for folk. Det er jo dette vi håper å kunne bidra med på ressurssentralen på Økern og med et digitalt verktøy vi også er i ferd med å utvikle, forteller Martin.

– I dag dytter vi snøballen i oppoverbakke, men når vi får den over kneika, så vil måten vi bygger på i dag virke helt utenkelig. Folk vil miste nattesøvnen av hvor store verdier de tidligere har kastet, som de til og med har betalt for å bli kvitt, forteller kollegaen Taale Kjos.

Taale er tydelig på at det er de store aktørene som må ta ansvar for endring. Ifølge han må entreprenører skjønne hvor store verdier de kaster. Det krever at man setter en ny verdi på rest- og overskuddsmaterialer. Jo mer noe er verdt, jo mindre ønsker du å kaste.

– Ansvaret blir ofte dyttet over på privatpersoner. Folk trenger å se at de store aktørene tar ansvar, og det er også det vi trenger for å redusere utslippene. Hvis de begynner å gjøre endringer, betyr det masse for samfunnet og folks oppfatning av sirkulær økonomi, forteller Taale.

Samtidig er det ikke bare-bare for byggebransjen å endre måten de jobber på over natta, sier Olav Sunde, som er partner og ombruksrådgiver i Resirqel.

– Jeg hadde nylig en lang prat med en eiendomsutvikler, og de har sine bekymringer. Nå er det for eksempel reguleringsprosesser som tar veldig lang tid. Det er en kjempeutfordring, fordi det gjerne tar flere år før du kommer i gang. De har mye på tallerkenen, også kommer arbeidet med ombruksmaterialer på toppen av dette. Samtidig kan jo dette være en mulighet. Hvis man hadde vektlagt bærekraft, kan det være en stor fordel inn i reguleringsprosessen. Det kan tilføre prosjektet en dimensjon som gjør at akkurat det prosjektet blir prioritert, sier Olav.

Fortsatt et stykke å gå
Cecilie Nødtvedt er rådgiver for bærekraft og miljø i JM Norge, en av Norges største boligutviklere. De skulle gjerne brukt mer ombruksmaterialer, men manglende dokumentasjon gjør det ofte vanskelig.

– Vi er avhengig av å kunne kjøpe materialer med dokumentasjon, både med tanke på sporbarhet og innhold. Derfor er det viktig at dette settes i system. Håpet er at vi om ikke lenge skal kunne velge mellom jomfruelig eller ombrukte produkter når vi gjør innkjøp.

Hun bekrefter også at er avfall i byggeprosjektene en stor utfordring.

– Treavfall er en utfordring for oss og det utgjør totalt 31 prosent av vår totale avfallsmengde. Vi sorterer godt, og vi anser vårt avfall som en ressurs som både kan og bør utnyttes. Internt forsøker vi å bruke så mye som mulig av kapp og overskudd, men allikevel har vi mye trevirke som havner i avfallscontaineren.

Bygg kan engasjere
Det siste året har Arkitekturopprøret herjet i sosiale medier. For første gang engasjerer folk flest seg i hvordan byene bygges, og bygg rundt om i hele landet har fått mye kritikk. Så hvordan bygger vi det folk vil ha på en mest mulig bærekraftig måte?

– Det er ikke lett for vanlige folk å skille et bærekraftig bygg fra et lite bærekraftig bygg. Du har ikke samme følelse for dette som du for eksempel har for arkitektur, som er veldig synlig. Men det har blitt en stor bevissthet, og det er en god start. Folk skjønner at det ikke bare er flyindustrien som forurenser. Det er flere bransjer, som eiendom, som vi er nødt til å endre, sier Olav Sunde.

Ifølge kollegaen Taale vil folk sette pris på at det blir brukt mer ombruksmaterialer i byggene vi omgir oss med.

– Jeg syns det er viktig at vi bygger ting som passer arkitekturen som allerede eksisterer i det området man skal bygge. Med ombruksmaterialer kan det jo faktisk være lettere å få nye bygg til å gli inn i et bomiljø. Tre er jo for eksempel et materiale som bare blir finere og finere med årene, så lenge det behandles riktig. Det eldes med en stil og en klasse, mener Taale.

Masse tre å ta tak i
Det ligger store muligheter i bruk av tre som ombruksmateriale. I 2019 ble det kastet 815 000 tonn treverk (kilde: SSB). Og det er billig å kaste. Det koster 400 kr per tonn treverk du kaster, noe som er en liten kostnad i byggeprosjekter. Og av alt treverket som kastes, blir det meste brent.

– Det er enorme volumer med uberørt trevirke som kunne vært ombrukt. Limtredragere, for eksempel. Der er det ikke gitt at det er masse spikere, forteller Martin.

En limtredrager er et byggemateriale sammensatt av mange trelameller som er presslimt sammen til en lang drager. Disse brukes ofte i store konstruksjoner, hvor de støtter opp takkonstruksjonen.

– Eller så har du for eksempel provisoriske vegger i nybyggprosjekter. Et eksempel på det er når man skal sikre en heissjakt. Da bygger man et bjelkelag og sikringsgjerde som står der i kanskje tre måneder. Også brukes det finérplater og planker innvendig. Dette blir slengt rett i container for avfall, og hvis materialet er for stort for containeren, kappes det opp. Det er jo ikke en god ressursutnyttelse, verken økonomisk eller bærekraftig. Det er masse man kan ta tak i som ikke er så vanskelig, sier Martin.

Men det er et stykke igjen før man kan ombruke treverk i en industriell skala.

– Det er et lite vakuum hvor det stort rom for nye aktører nå. Hvis det kommer noen som tenker at «vi skal bli demontøren» av en bestemt type materiale på et byggeprosjekt, så er det et marked for det! De aktørene trenger vi framover, sier Martin.

Mens vi sitter rundt bordet og prater, kommer det stadig folk inn døren, og mobilene ringer. Det er tydelig at Resirqel har mye å gjøre om dagen.

– Vi får mange forespørsler om å bidra som ombruksrådigvere i byggeprosjekter. Nylig vant vi også en anbudskonkurranse om et prosjekt i Bærum kommune, hvor vi skal kartlegge fire bygg for ombruk i prosjektet «Sirkulære Fornebu».

Før vi forlater kontoret på Vollebekk, spør vi om de er positive til overgangen til en mer sirkulær byggebransje.

– De tingene vi realiserer og oppdragene vi vinner, er veldig motiverende. Av den erfaringen vi har gjort oss, ser vi at det er mange ting byggebransjen kan begynne med allerede nå, men så er det også en del ting som krever mer utvikling og arbeid med å profesjonalisere. Det gleder vi oss til å bidra med, avslutter Martin.