Skogen dekker nesten 38 prosent av landet, og det er tre ganger så mye skog i Norge nå som det var for 100 år siden. I motsetning til hva som skjer i regnskogen, driver Norge et av verdens mest bærekraftige skogbruk. Etter hogst sørger vi for at det kommer opp ny skog der den gamle sto. Dette gjøres ved å plante nye trær eller ved å sette igjen noen trær som sprer frøene sine naturlig (frøtrær). I 2021 ble det plantet omtrent 37 millioner trær i skogen i Norge! Skogen vokser seg altså større og større, og dette vil fremtidige generasjoner kunne nyte godt av – så lenge de også planter etter hogst. På denne måten er skogen en fornybar ressurs som kan brukes igjen og igjen. ......

I Norge driver vi et bærekraftig og miljøsertifisert skogbruk. Det betyr blant annet at vi ikke kan hogge yngre skog. Hogst kan først skje når trærne begynner å bli gamle og ikke vokser like mye lenger. Da er det mer lønnsomt å plante ny skog enn å la skogen stå i et eller flere år til, og trærne er det vi kaller hogstmodne. Hvor gamle trærne er før de kan hogges, avhenger både av treslag, vekstforholdene der skogen står og om skogen er utsatt for skader, som for eksempel insektangrep, råte eller stormskader. Normalt kan ikke skog hogges før den er 

, avhengig av vekstforholdene. Så lenge skogen er i god vekst er det imidlertid lurt å la den stå lengre. Gjennomsnittlig alder på skog som hogges er derfor en god del eldre.

[kilde: 

I Norge er vi så heldige å ha mye skog som vi kan hente tømmer fra, og skogen vokser med 

. Samtidig hogges det rundt 13 millioner m3 hvert år, og det er mulig å øke hogsten med 

15 prosent (til om lag 15 millioner m3) innenfor bærekraftige rammer

. Slik kan vi bruke mer tømmer og biomasse, samtidig som vi bygger opp skogressursen og karbonlageret i skogen. 

Tre kan i prinsippet 

brukes til å lage alle produkter som i dag lages av olje

. For eksempel biodrivstoff og tekstiler. Tre kan også erstatte materialer som krever mye energi og gir store klimagassutslipp når de produseres. For eksempel stål og betong. FNs klimapanel peker på bruk av tre som erstatning for andre energikrevende og fossilbaserte produkter som et viktig klimatiltak. Det betyr ikke at vi skal eller kan bruke skogen til å erstatte alt som er laget av fossile ressurser i dag, men det er en viktig del av et grønt skifte. Dette forutsetter selvfølgelig at vi planter etter hogst.

NIBIO Rapport; 8(85) 2022 «Skogressurser i Norge: Status og framtidsscenarier»

En levende og frisk skog binder mye CO₂ fra lufta samtidig som den produserer oksygen og trevirke. I Norge driver vi et bærekraftig og miljøsertifisert skogbruk. Det betyr blant annet at vi hogger skogen når trærne begynner å bli gamle og ikke vokser like mye lenger. Da binder de også mindre CO₂, og de er klare for en 

ny jobb for klimaet - som en fornybar naturressurs

Ved å bruke trevirke til å lage fornybare produkter som erstatter fossile ressurser, kan vi redusere klimagassutslippene våre. I Norge kan vi gjøre dette fordi vi sørger for at det kommer opp ny skog etter vi har hogd. Enten ved å plante nye trær, eller ved å sette igjen noen trær på hogstflata som sprer frøene sine naturlig (frøtrær). På denne måten sikrer vi at fremtidige generasjoner også har skog som de kan bruke til å lage de produktene de trenger.

Mye av karbonlagringen i den norske skogen foregår i jorda. Dette fordi vi har et kjølig klima som gjør at nedbrytingen i skogen går sakte. Når vi hogger, slippes noe av dette karbonet (

) ut igjen til atmosfæren, fordi nedbrytingen av karbonet i jorda går raskere når det slippes til mer lys og varme. Ettersom ny vegetasjon vokser opp der den gamle skogen sto, vil den sørge for netto opptak av karbon igjen. Hvor lang tid dette tar, avhenger bl.a. av skog- og jordtype og av skogbehandlingen. Ny forskning fra Sverige viste at granskogen sto for netto binding av karbon igjen 

. 

Ved å hogge skogen når den er hogstmoden kan vi bruke treet til å lage mange produkter som i dag lages av olje. For eksempel biodrivstoff og tekstiler. Tre kan også erstatte materialer som krever mye energi og gir store klimagassutslipp når de produseres. For eksempel stål og betong. I tillegg vil produkter som inneholder tre fungere som et karbonlager helt frem til de brytes ned eller brennes opp.

Oppdragsrapport fra Skog & Landskap 04/2015 «Karbondynamikk ved ulike hogstformer avvirkningsstrategier. En litteraturstudie med fokus på Oslo kommuneskog.»

Linneuniversitetet: Mätningar visar: Så snabbt går återhämtningen av skogens kolupptag efter avverkning

I Norge driver vi et bærekraftig og miljøsertifisert skogbruk. Det innebærer blant annet at vi må ta en rekke hensyn til dyre- og plantelivet. Skogbruket kartlegger og tar vare på arealer som er viktige for sjeldne dyr og planter slik at artene skal ha tilstrekkelig med livsmiljøer i landskapet over tid. 


Hogstmaskinførerne tar også en rekke miljøhensyn. De setter for eksempel alltid igjen noen trær som skal få lov til å vokse helt til de dør naturlig (såkalte livsløpstrær). Enkelte arter trives nemlig spesielt godt i gamle og døde trær. I tillegg settes det av kantsoner mot myr, vann og vassdrag. Skogbruket tar også spesielt hensyn til sjeldne og hensynskrevende fuglearter som rovfugler og ugler, og i hekketiden skal det ikke være forstyrrende drift nærmere enn 50 til 400 meter fra hekkeplassen til disse fuglene. Dessuten tilbyr skogeiere frivillig vern av områder med spesielle kvaliteter for biologisk mangfold. I disse områdene får skogen stå urørt.

Praktisk talt hele det norske skogbruket er miljøsertifisert gjennom Norsk PEFC Skogstandard. Standarden inneholder en rekke krav til hvordan man skal hogge og stelle i skogen. Man skal for eksempel ta hensyn til sjeldne og hensynskrevende fuglearter som rovfugler og ugler, og i hekketiden skal det ikke være forstyrrende drift nærmere enn 50 til 400 meter fra hekkeplassen til disse fuglene. Industrien har behov for leveranse av ferskt trevirke gjennom hele året. Derfor hogges det også i den tida fuglene hekker. Det er imidlertid ikke mer enn 1 promille av skogen blir berørt av hogst i løpet av hekketiden (

Det hogges på ca. 500 000 dekar i løpet av et år, og hogsten er relativt jevnt fordelt over hele året. I deler av hekketiden er det sommerferie også for skogmaskinførerne, så da står maskinene stille). 



Da det er mest hekkende fugl i løvskog, er det krav om at det skal legges vekt på å unngå skogsdrift i perioden mai, juni og juli i skog av spesiell betydning for fuglelivet, som eldre sjiktet lauvtredominert skog. I gran- og furuskog er det langt mindre hekkende fugl.

. Det største antallet arter finnes blant insekter, sopp, lav og moser. En hogst vil naturlig nok føre til drastiske endringer for de artene som befinner seg der det hogges. Selve bærebjelken i skogbrukets miljøarbeid er derfor å sikre at det til enhver tid finnes skog som 

inneholder kvaliteter som de ulike artene i norsk natur er avhengig av

. Skogbruket kartlegger derfor, og tar vare på, arealer som er viktige for sjeldne dyr og planter (såkalte livsmiljøer). Disse forvaltes som nøkkelbiotoper. Hogstmaskinførerne tar også en rekke miljøhensyn. De setter for eksempel alltid igjen noen trær som skal få lov til å vokse helt til de dør naturlig (såkalte livsløpstrær). Enkelte arter trives nemlig spesielt godt i gamle og døde trær. I tillegg til hensynene som tas av skogbruket, tilbyr skogeiere områder med spesielle kvaliteter for biologisk mangfold til frivillig vern. I disse områdene får skogen stå urørt.

Praktisk talt hele det norske skogbruket har vært miljøsertifisert fra år 2000. Sertifiseringen skjer i hovedsak etter 

. Standarden inneholder 27 kravpunkter til hvordan man skal hogge og stelle i skogen, og den skal sikre at alle verdier og interesser knyttet til skogen ivaretas på en god måte. 

Dette innebærer blant annet hensyn til biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminner. Kravpunktene omfatter blant annet å sette igjen livsløpstrær, bevaring av kantsoner mot myr, vann og vassdrag og oppretting av kjøreskader i terrenget.

Som en del av miljøsertifiseringen av norsk skogbruk setter skogeierne av nøkkebiotoper. En nøkkelbiotop er skog som er satt av for å ta vare på og utvikle arealer som er spesielt viktige for sjeldne dyr og planter (såkalte livsmiljøer). For eksempel er døde trær viktige for mange sjeldne og truede arter som lever i skog, og stående og liggende døde trær er eksempler på livsmiljøer. En nøkkelbiotop kan bestå av ett eller flere livsmiljøer. Disse skal bevares eller utvikles, og i all hovedsak betyr det at de ikke skal hogges i. Kravet om etablering av nøkkelbiotoper kom da miljøsertifiseringen for norsk skogbruk ble etablert for 20 år siden. 

Til nå har norske skogeiere satt av 70.000 nøkkelbiotoper med et totalt areal på 1 million dekar

Rapport fra Landbruks- og matdepartementet «Den eldste skogen og nøkkelbiotopene»

Som en del av miljøsertifiseringen av norsk skogbruk setter skogeierne av nøkkelbiotoper. En nøkkelbiotop består av ett eller flere livsmiljøer som er viktige for sjeldne dyr og planter. Hogstmaskinførerne setter også igjen noen trær på hogstflata som skal få lov til å vokse helt til de dør naturlig (såkalte livsløpstrær). I tillegg tilbyr skogeiere frivillig vern av områder med spesielle kvaliteter for biologisk mangfold. I disse områdene får skogen stå urørt. 

Landsskogtakseringen, som systematisk har målt tilstanden i den norske skogen siden 1919, 

viser at vi har fått mer gammel skog og flere døde trær

. Bare fra 1996 til 2016 ble arealet med virkelig gammel skog omtrent fordoblet, mens mengden med døde trær økte med omtrent 50 prosent slik at det nå er over 100 millioner kubikkmeter dødt trevirke i de norske skogene.

Det biologiske mangfoldet i den norske skogen har utviklet seg positivt de siste 100 årene. Skogbrukets miljøhensyn har bidratt til denne utviklingen. Staten har, gjennom Landsskogtakseringen, systematisk målt tilstanden i den norske skogen siden 1919. Den viser at vi har fått flere gamle trær, døde trær og mer løvskog. Noe som skaper gode livsmiljøer for sjeldne arter. Fra 1996 til 2016 

 med omtrent 50 prosent slik at det nå er over 100 millioner kubikkmeter dødt trevirke i de norske skogene. 


Artsdatabankens rødliste beskriver utviklingen til arter i Norge, og det er derfor viktig for skogbruket å følge med på denne. Mange arter er naturlig sjeldne i landskapet, og det vil derfor alltid være en del arter på rødlista. For mange arter som lever i skog, ser vi at tilstanden bedrer seg (kilde: 

). 

Vi kan likevel alltid bli bedre, og skognæringen er opptatt av å utvikle og tilpasse miljøhensynene ettersom vi får tilgang på ny kunnskap om artene.

I Norge er mange forskjellige treslag, og av det 

totale skogarealet er 58 prosent bartredominert, mens 42 prosent er lauvtredominert

. Det er opp til den enkelte skogeier å bestemme hvilket treslag han eller hun ønsker å satse på etter hogst, men mange velger å plante gran der det er egnede vekstforhold. 

En av grunnene til at det plantes mye gran i Norge, er blant annet fordi dette er et treslag som passer godt til vårt klima og vokser bra. Grana binder mye CO2 og produserer virke av høy kvalitet, som for eksempel kan brukes til byggematerialer med lang levetid og høy klimagevinst. Hvilket treslag den enkelte skogeier velger å satse på, er avhengig av faktorer som økonomiske hensyn, vekstforhold og tilrettelegging for jakt og friluftsliv.

Flatehogst, og andre åpne hogstformer, er mye brukt i Norge. Grunnen til dette er at mye av skogen i Norge i dag forvaltes etter bestandsskogbrukets prinsipper, der skogsområder deles inn i områder (bestand) hvor trærne stort sett har samme treslag og alder. 

Overgangen til bestandsskogbruket er en av årsakene til at den norske skogen har vokst så mye de siste 100 årene. Dette er en type skogbehandling som gir høy volumproduksjon og karbonbinding, fordi den nye skogen vokser raskt ettersom den ikke må konkurrere med gjenværende trær. Bestandsskogbruk er også økonomisk rasjonelt fordi det forenkler stellet av trærne underveis i et omløp. Siden trærne i en bestand har ganske lik alder, når de hogstmoden alder omtrent samtidig, noe som gjør det naturlig å hogge alt til samme tid. Det er også økonomisk rasjonelt når man først har flyttet skogsmaskinene dit. I tillegg er trærne i slike bestand vant til å stå tett, noe som betyr at de ikke har et godt nok rotsystem til å stå imot vind dersom de blir fristilt og stående igjen med færre trær rundt seg. Ved flatehogst setter miljøsertifiseringen krav om at trærne må være over en viss alder for å kunne hogges.

Noe skog er ikke forvaltet etter bestandsskogbrukets prinsipper, og har derfor trær i ulike størrelser og aldre. For denne skogen kan man benytte lukkede hogstformer, der man kun hogger et utvalg av trærne hver gang eller man hogger små flater. Det er også noen skogtyper som ikke egner seg for flatehogst. Derfor setter miljøsertifiseringen krav til at det i slike skogtyper, for eksempel edellauvskog, skal benyttes lukkede hogstformer i stedet.

All hogst fører naturlig nok til endringer i skoglandskapet der det hogges, og selve bærebjelken i skogbrukets miljøarbeid er derfor å sikre at det til enhver tid finnes skog som inneholder kvaliteter som de ulike artene i norsk natur er avhengig av. Selv om mye skog hogges gjennom flatehogst i dag, er interessen for lukket hogst økende. Skogbruket jobber derfor for å øke mengden lukket hogst i områder der det egner seg.

Vi har forståelse for at det kan se rotete ut i skogen etter hogst. Rotet, som blant annet er hogstavfall etter driften, har likevel en nyttig funksjon. Hogstavfallet (greiner og topper) vil etter hvert brytes ned, og slik bidrar det med næring til den neste generasjonen med skog som etter hvert skal vokse opp. I tillegg bruker skogsmaskinene hogstavfallet som forsterkning av grunnen der de kjører, slik at man får en mer skånsom skogsdrift og mindre sporskader. Du har kanskje sett at det står igjen noen trær på hogstflata også?

Dette er en del av skogbrukets miljøhensyn og er såkalte livsløpstrær som skal få lov til å vokse helt til de dør naturlig. En del arter trives nemlig spesielt godt i gamle og døde trær. Noen steder settes det også igjen «høgstubber». Dette er trær som er kuttet et godt stykke opp på stammen, og som vil tørke ut og dø. I slike høgstubber lever det sopp og insekter, som igjen er viktig mat for hakkespetter. Derfor kan du ofte se hakkespetthull i høgstubber på hogstflatene.

Før en drift gjennomføres, planlegger skogsmaskinførerne hvor de kan kjøre for å unngå sporskader i størst mulig grad. De sjekker markfuktighetskart for å unngå bløte områder, og bygger midlertidige bruer der de må krysse bekker og elver. Under skogdrift kan det likevel forekomme terrengskader, og vi har forståelse for at dette kan se voldsomt ut. Praktisk talt hele det norske skogbruket er miljøsertifisert, og skogbruket er blant annet pliktig å ha en plan for hvordan kjøreskader etter hogst skal utbedres. Skader som kan føre til vannavrenning og erosjon, samt skader som er skjemmende for friluftslivet, skal rettes opp. Enkelte steder kan det imidlertid ta noe tid før dette lar seg gjøre i praksis, da skogsmarka må tørke opp før man sender inn en gravemaskin for å rette opp. Om du har spørsmål knyttet til skogsdrift, eller ser terrengskader som ikke blir rettet opp, kan du ta kontakt med skogbrukssjefen i kommunen, og eventuelt de som har utført driften.

I Norge har vi en lang tradisjon for å bygge i tre. Riktig bruk av trematerialer og treprodukter, fra et bærekraftig norsk skogbruk, er en forutsetning for lang levetid. Treprodukter med lang levetid er både klimavennlig og smart ressursbruk, det gir lengre karbonbinding, og kan erstatte andre materialer med negativ miljø- og klimaeffekt.

Økt levetid på treprodukter får vi ved å utnytte den naturlige holdbarheten til utvalgte treslag, ved å unngå konstruksjonsmessige feil, og/eller ved å behandle trevirket med en form for trebeskyttelse.

Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) – Tre i bygg]

Hvilket byggemateriale som er mest klimavennlig må vurderes for det enkelte bygg og de forutsetninger som ligger til grunn. Det finnes imidlertid studier som peker på situasjoner der tre er fordelaktig. Et eksempel på dette er 

 (The Research Centre on Zero Emission Buildings) som presenterer en livsløpsbasert analyse av klimagassutslipp fra materialene til en tradisjonell bærekonstruksjon av stål og betong sammenlignet med en alternativ bærekonstruksjon i tre. Studien viser at CO2-utslippene fra en bærekonstruksjon i tre er omtrent halvparten av utslippene fra et tradisjonelt bæresystem.

[Kilde: 

ZEB project report nr 20 - Life cycle GHG emissions from a wooden load-bearing alternative for a ZEB office concept

Dette kan ikke generaliseres. Det finnes både trebygg og murbygg som ikke tåler ekstremvær, men ved riktig prosjektering og utførelse får man bygg som tåler det meste. Vi har stavkirker i tre i Norge som har stått i rundt 1000 år. Dette har i stor grad med materialkunnskap å gjøre, og hvordan man bygger smart og varig.

Massivtreelementer er planker (lameller) som er satt sammen til elementer ved bruk av spiker, skruer, tredybler, lim eller stålstag. Massivtre har stor styrke og kan brukes i bærende vegger, gulv og tak i høye bygg. Det har stor holdbarhet under brann. Massivtre kan fremstilles i store elementer som gir kort byggetid.

Det er flere gode grunner til å velge massivtre. Mange arkitekter og utbyggere vurderer massivtre til å være et arkitektonisk, miljømessig og estetisk godt utgangspunkt for ulike typer bygg. Massivtre er også et miljømessig godt valg.

Å bygge i massivtre gir mange fordeler. Det gir stor fleksibilitet ved formgivning, planløsning og konstruksjon, kort byggetid og god totaløkonomi. Massivtre er enkelt å kombinere med andre materialer, har lav vekt og gir enkel montering av tekniske installasjoner. I tillegg gir det et godt arbeidsmiljø, god råstoffutnyttelse og utnyttelse av trevirkets egenskaper.

Limtre er et byggemateriale som er bygd opp av mange trelameller som er presslimt sammen. Bordene er ofte fingerskjøtt til store sammenhengende lengder. Limtre kan brukes til å lage blant annet bjelker, dragere og buer, og brukes ofte som synlige konstruksjoner.

Limtre har veldig god bæreevne og er lett å bearbeide, og kan derfor brukes i store konstruksjoner. Eksempler på limtrekonstruksjoner i store bygg finner vi blant annet i flere av byggene til vinter-OL på 

. I Vikingskipet på Hamar er det frie spenn opp mot 100 meter.

Ja! I motsetning til andre byggematerialer, som slipper ut store mengder CO₂ ved produksjon, er tre et materiale som lagrer CO₂. Når vi bruker tre som byggemateriale, blir bygget i seg selv et karbonlager. Dette er fordi plankene kommer fra et tre som i sin tid fanget opp CO₂ i skogen. Karbonet forblir altså lagret i treverket selv om vi hogger treet. Når vi bygger hus eller møbler i tre, flytter vi karbonet fra trær til ting. Tingene våre blir også et karbonlager!

Tar du godt vare på tingene, kan karbonet forbli lagret i produktene i mange år. Det er først når trehuset rives, brennes eller råtner, at CO₂-gassene slippes ut i atmosfæren igjen. Men da fanges de opp igjen av nye trær vi planter i skogen. Trær rydder opp etter seg selv!

Hvis materialene ombrukes som de er eller materialgjenvinnes, vil treprodukter kunne binde karbon langt utover en bygnings standardiserte 

. Bruk av materialer som har lavt utslipp i produksjon og samtidig lagrer karbon, er viktige tiltak for raskt å begrense menneskeskapt klimagassutslipp.

Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO), Trebasert karbonlagring i bygningsmasser

Ulike treslag binder ulik mengde CO₂. Bjørk binder 920 kg/m3, gran binder 700 kg/m3 og furu binder 810 kg/m3. I et vanlig bolighus på 100 m2 er det cirka 22 m3 trevirke. Hvis man tar utgangspunkt i at dette trevirket kommer fra gran, som binder 700 kg CO2 per m3, vil huset binde 16 tonn CO2 så lenge det står. I norsk bygningsmasse er det i dag lagret 67 millioner tonn CO2 i form av trevirke. Et hus bygd i massivtre kan binde opptil fire ganger så mye CO2 som et vanlig bolighus.

Produkter vi har i hjemmet binder også CO2. For eksempel lagrer en tresleiv anslagsvis 0,13 kg CO₂, en stol i eik 4,91 kg CO₂ og et bord 114,58 kg CO₂ (tallene er hentet fra CO2-kalkulatoren til Træ.dk).

Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Statskog, Skog - En viktig del av klimaløsningen

Tre er hygroskopisk. Det betyr at det kan ta til seg og gi fra seg fuktighet. I alle bygg dannes det vanndamp når vi oppholder oss der. Denne dampen trekker treverket til seg og transporterer bort. Tre som materiale kan regulere fukt og innetemperatur, og har derfor en positiv innvirkning på opplevd komfort i et bygg.

Treet bidrar også positivt til energibalansen i et hus. Enkelt forklart mottar et trehus solenergi om dagen. Dette tørker ut trematerialene og varmen lagres i bygget. Om natten føres denne solvarmen tilbake til huset. Om sommeren gir dette en svalende effekt. Solenergien går med til uttørking snarere enn temperaturøkning av inneluften, og trehuset oppleves svalere.

Dette effekten kan føre til lavere energiforbruk, og sparte kostnader. For å utnytte denne effekten er det viktig at treverket ikke er behandlet på en måte som tetter porene i treet.

Trefokus - Treets betydning for inneklima

Gode lydforhold er viktig for å skape gode hus å være i og byggeteknisk forskrift (TEK17) stiller krav til lyd og vibrasjoner for alle nye bygg. I større bygninger av tre er det viktig å planlegge godt for akustikken tidlig i prosjekteringsfasen. I boliger hvor det stilles lydkrav (f.eks. mellom forskjellige boenheter), må tre kombineres med andre materialer for å klare de krav som stilles til lydisolering. Spesielt trinnlyd i etasjeskiller må vies oppmerksomhet. Det er utviklet ulike typer lydløsninger for å klare aktuelle lydkrav. Kombinasjon av massivtre og betong er blant disse løsningene.

Trebaserte løsninger brukes gjerne som element for å bedre akustikken i rom. For eksempel kan spiler i tre med litt luft mellom og mineralull eller trefiberisolasjon bak, brukes i vegg og himlinger, for å oppnå en god akustikkeffekt.

[Kilde: Trefokus – 

Verdens naturressurser er under økt press. Det er derfor avgjørende for klimaet, naturen og miljøet at ressursene brukes langt mer effektivt, slik at vi reduserer behovet for å ta ut nye ressurser. Trebaserte produkter kan gjenbrukes eller gjenvinnes på ulike måter etter endt livsløp. Dette kan skje gjennom materialgjenvinning eller energigjenvinning.

I dag går nesten 90 prosent av alt treavfall til energigjenvinning. Undersøkelser har vist at denne andelen kan reduseres til godt under 

. Det forskes på nye bruksområder for det trevirket som ikke går til energigjenvinning. Noen eksempel på dette er bruk av treavfall som jordforbedringsmiddel, i form av trekull, eller til interiørprodukter, slik som møbler og sponplater.

En av de største uutnyttede kildene i treindustrien er trevirke fra bygg som rives. I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Det finnes flere initiativ som jobber med å lage løsninger for å bevare trevirket i verdikjeden så lenge som mulig, for eksempel gjennom å lage standarder for brukte byggematerialer i tre.

Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) – Skaper verdier av treavfall og restprodukter fra treindustri

Det stilles strenge krav til bruk av byggematerialer og produktenes egenskaper ved brannpåkjenning, samt tilhørende dokumentasjon av de produktene som skal benyttes.

Tre er per definisjon brennbart, men det brenner forutsigbart og vi har kunnskap om hvordan tre brenner. Tre brenner med tilnærmet konstant hastighet. Når tre brenner vil det etter hvert dannes et forkullende lag, som beskytter det bakenforliggende og friske trevirket. Det uforkullede tverrsnittet vil tilnærmet beholde sine stivhets- og styrkeegenskaper, og dermed bidra til å opprettholde bæring og stabilitet i konstruksjonen.

Ved en brann er tre meget forutsigbart og brannutviklingen er langsom, røykutviklingen i en trebygning er moderat og treet vil, når det er dimensjonert riktig, kunne beholde både bæreevnen og stabiliteten tilstrekkelig lenge til å ivareta påkrevet brannsikkerhet i bygningen.

Treteknisk, Fokus på Tre – Tre og brann.

Brannsikkerhet er et viktig tema for større og høye bygg, og teknisk forskrift (TEK17) setter premisser for hvilke funksjonskrav som skal tilfredsstilles for byggverk. Det stilles ekstra strenge krav til konstruksjonsmaterialer for bygninger i brannklasse 3 (bygninger med mer enn 3/4 etasjer).

Trekonstruksjoner i brannklasse 3 må kunne dokumenteres å motstå ett fullstendig brannforløp. Det må utføres egne beregninger for å verifisere tilstrekkelig brannsikkerhet og dette kan også medføre noen føringer/begrensninger for bruk av trekonstruksjoner i bygningen, men det er fullt mulig å få til høye, brannsikre bygninger også med bruk av tre som byggemateiale.. 

I et av verdens høyeste trehus, Mjøstårnet, gjør 

 at trebygningen er langt sikrere enn minimumsnivået som følger av gjeldende regelverk. Dette skyldes blant annet limtrekonstruksjonene har så solide dimensjoner at de sammen med øvrige brannsikringstiltak vil beholder bæreevnen gjennom et fullstendig brannforløp.

I tillegg er det lagt inn flere ekstratiltak som forsterket sprinkleranlegg og ekstra tilrettelegging for brannvesenet som muliggjør rask og effektiv slokkeinnsats. Bygningen er videre konstruert for å begrense spredning av brann, og ytterveggene er spesielt utformet for å redusere risiko for brannspredning i fasadene.

Knutepunkter i en trekonstruksjon er også et viktig element for brannsikkerheten. Ved Mjøstårnet er stålet som benyttes i disse detaljene skjermet inne i selve trekonstruksjonen og åpninger/gliper til stålplater/dybler er særskilt beskyttet med intumenserende masse som sveller ut og isolerer stålet ved brannpåvirknig. Det ble utført egne branntester for å verifisere at knutepunktene fungerer som forutsatt og at innbrenningen i trekonstruksjonen vil stoppe opp. Det er derigjennom dokumentert at bæresystemet faktisk vil motstå ett fullstendig brannforløp.

[Kilde: Brannkonsept for Mjøstårnet med tilhørende dokumentasjon, utarbeidet av Sweco Norge]

Sannsynligheten for brann er ikke høyere i en trebygning enn i en betong, fordi det ikke er treet i seg selv som begynner å brenne, men innredning og utstyr. Enten du bygger i tre, betong eller stål har du de sammen reglene å forholde deg til. Bygger du etter reglene får du et brannsikkert bygg og da er risikoen generelt lav.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye skog er det i Norge?

Hvor gamle er trærne når de hogges?

Har vi nok skog til å lage så mange produkter av tre?

Hvordan kan det være klimavennlig å hogge skog som fanger CO2?

Hva skjer med karbonlageret i jorda når man hogger skogen?

Hva skjer med dyra i skogen når det hogges?

Hvorfor hogges det på våren når fuglene hekker?

Hva slags miljøhensyn tar skogbruket?

Hva betyr det at skogbruket i Norge er miljøsertifisert?

Hva er en nøkkelbiotop?

Hva gjør skogbruket for å ta vare på de eldste trærne i skogen?

Hvordan står det til med det biologiske mangfoldet i skogen?

Hvorfor plantes det mest gran?

Hvorfor drives det så mye flatehogst i Norge?

Hvorfor ser det så rotete ut etter hogst?

Hva gjøres for å unngå kjøreskader i forbindelse med skogsdrift?

Hvorfor er det klimasmart å bygge i tre?

Er bærekonstruksjoner i tre mer klimavennlig enn bærekonstruksjoner i stål og betong?

Blir bygg i tre solid nok til å tåle ekstremvær?

Hva er massivtre og hvilke fordeler har det?

Hva er limtre og hvilke fordeler har det?

Lagrer bygninger og produkter i tre karbon?

Hvor mye CO₂ lagrer produkter av tre?

Hvilken betydning har tre for inneklima?

Hva med tre og akustikk?

Hvordan kan tre ombrukes?

Hvordan er brannsikkerheten i bygg av tre?

Hva med brannsikkerhet i større trebygg?

Er det større risiko for at bygg i tre begynner å brenne, sammenlignet med bygninger i andre materialer?