Agders største trefjøs
Månedens trebygg – Mai 2020
I Evje i Agder ligger et splitter nytt fjøs som glir vakkert inn i kulturlandskapet. I motsetning til en rekke fjøs som de siste tiårene har blitt bygd i stål og betong, er dette fjøset bygd i tre. En voksende trend, håper Innovasjon Norge.
Utenfor det nye fjøset i Evje står Terje Birkeland og Elin Fjellheim. Fjøseierne har den siste tiden hatt mange besøkende som ønsker å se det nye bygget - et 1800 kvadratmeter stort fjøs fylt med fornøyde kyr.
– Vi ønsket ikke et fjøs med industrielt preg, forteller Terje Birkeland og Elin Fjellheim.
På innsiden kjenner man på den store romfølelsen. Det er 12 meter opp til taket og enda lenger fra den ene enden av fjøset til den andre enden, der blant andre kua Petra rusler fredelig rundt i løsdriftsfjøset. Elin åpner opp porten til kuene. Flekken og Klara er blant favorittene, som lar seg klappe og fotografere.
Motiverende tilskudd
Flere bønder har de siste årene fått øynene opp for bruk av tre i bygg og de gunstige effektene det har på klimaet og menneskene og dyrene som bruker byggene. Det hjelper også at bøndene får ekstra tilskudd når de velger å bygge i tre.
– I tillegg til gode finansieringsordninger for leverandørene, kan bonden nå motta ekstra tilskudd til oppføring av tilbygg eller nybygg i tre, sier seniorrådgiver for biobaserte næringer i Innovasjon Norge, Krister Moen.
Elin og Terje har investert 10 millioner i det nye fjøset sitt, hvorav 2 millioner er BU-midler fra Innovasjon Norge, som gir ekstra tilskudd til landbruksbygg i tre fram til 2022. Bakgrunnen for det motiverende tilskuddet, er klimagevinsten.
Godt for klima, helse og miljø
Fagkoordinator Per Olav Skjølberg fra Norsk Landbruksrådgivning har siden slutten av 80-tallet jobbet med landbruksbygg.
– Da jeg begynte med landbruksrådgivning, var anbefalingen å bygge i tre. Så kom stål og betong, og nå er vi tilbake til tre. Tre er godt for klima, helse og miljø. Det er godt for lokalt næringsliv. Landbruket har forpliktet seg til å redusere klimagassene. Bygger vi norske driftsbygningene i tre, binder vi 400 000 tonn CO₂ per år. Det er lavhengende frukt, sier Skjølberg.
Binder hundrevis tonn CO₂
Elin og Terjes fjøs er bygd i slepplaft fra Riska Sagbruk i Sandnes i Rogaland, som foredler 7000 kubikk tømmer fra Agder og Telemark årlig.
– Vi har et patentert laftesystem. Materialet er 100 prosent furu kjerneved i alt som eksponeres for sol, vind og fukt. Driftsbygninger i massivtre er, i tillegg til de andre gode effektene av trebruk, fine å se på i kulturlandskapet, forteller Mikal Nordbø i Riska Sagbruk.
I fjøset til Elin og Terje er det brukt 800 kubikk tømmer, og Nordbø forteller at bygget binder rundt 600 tonn CO₂.
Også fjøseierne er godt fornøyde med materialvalget for det nye bygget.
– Det er en veldig rolig stemning i fjøset uten stål og betong. Vi er også opptatt av å være mye sammen med dyrene. Kontakt er viktig. Vi har skrape som fjerner møkk, men ellers ingen automatiske løsninger. Det var et bevisst valg at vi vil bruke tid i fjøset og være mye sammen med dyrene, sier Elin.
Nytt liv i nytt fjøs
I det nye fjøset skal 56 kalver komme til verden omgitt av laftetømmer fra skogene i Agder. I den ene enden av fjøset skal det bygges et kontrollrom, der dyrepasserne kan følge med på kalvingen fra høyden med god utsikt over dyrene.
Elin og Terje er svært fornøyde med det nye fjøset sitt, og ønsker stadig nye gjester velkommen for en titt.
– Det er veldig gøy at folk er så interessert i fjøset og at det vi har gjort kan inspirere andre. Nå satser vi mer på matproduksjon fordi gården har et stort nok grassareal til fôring av flere dyr, avslutter fjøseierne.
