Det trygge trebygget

Tre, trivsel og trygghet
En tidlig og viktig samarbeidspartner i prosjektet var arkitekt Bengt Michaelsen i BGM Arkitekter AS. Han ønsket gjerne at bygget skulle bygges i tre, nærmere bestemt massivtre.

– Da vi fikk oppdraget med å tegne senteret, var tre et helt naturlig valg med bakgrunn i treets virkning på menneskene som skulle arbeide og oppholde seg der. Lunhet, trivsel og trygghet, og ikke minst et godt miljø, var selve bærebjelken i senteret, forteller Michalsen.

Prosessen tok bare to år, og Ada Sofie fulgte nøye med underveis. Hver dag gikk hun tur opp til byggeområdet og fikk se hvor raskt ting gikk. Ferdige elementer i massivtre gjorde at senterets konstruksjon ble satt opp på en uke. Etter at bygget stod ferdig er det mange som har besøkt senteret.

– Det er veldig gøy å få gjester, fordi alle kommenterer den gode lukten og luften så fort de kommer inn i bygget. Statsråder, statsministre, fagfolk og utenlandske gjester har alle kommentert dette.

En annen positiv effekt med senteret, er hvor fleksibelt det er å bygge på eller ut fra det eksisterende bygget. Senterets kapasitet er 500 barn årlig, men behovet er mye større.

– Nå har vi planer om å bygge ut, så vi kan ta i mot 1000 til 1200 barn i året, sier Ada Sofie.

Var tidlig ute med massivtre

Selv om det er et stort bygg, trengs det ikke mye vedlikehold. Treverket holder dessuten godt på varmen. Massivtrebyggene og utebelysningen har kun halvparten av strømkostnadene sammenlignet med det eldste bygget på tomta. Det eldste bygget, som stod her da tomten ble kjøpt, er ikke bygd i massivtre.

Arkitekt Bengt Michalsen bygde det første massivtrehuset for cirka 14 år siden. Da senteret i Grimstad skulle bygges, var det ikke mange referansebygg i Norge. Mye har skjedd med interessen for massivtrebygg siden 2015.

– Det har tatt helt av. Myndigheter, eiendomsutviklere og den utførende byggebransjen har etter hvert forstått at vi må ta miljøet på alvor, bygge med mindre CO2-fotavtrykk og utvikle bærekraftige løsninger for fremtiden. Trematerialer er i en særstilling for å oppnå dette, sier Michaelsen.

Trebygg er et rasjonelt og strømlinjeformet byggesystem, der byggekostnadene er lavere og byggetiden nær halvert.

– Betingelsene for å oppnå disse effektene, er å bruke rådgivere, arkitekter og entreprenører som virkelig har erfaring med slike prosjekter. Det er også blitt interesse for industribygg og produksjonshaller i massivtre, da dette er et fornybart materiale som greit kan gjenbrukes. Det er betydelig mer bærekraftig enn «sardinboksene» som preger disse byggene rundt i Norge, forteller han.

Viktige støttespillere gir et stadig bedre tilbud

Utenfor senteret dukker det stadig opp nye aktiviteter for barna som bor her. De seks pc’ene som stod inne, er fjernet. De ble ikke brukt. I husene er det heller ikke internett eller tv. Når kvelden kommer på Stine Sofie Senteret, skal barna falle til ro, kjenne på trygghet og trøtthet. Og det gjør de.

– Jeg møtte skepsis i starten. Hvordan kan man hjelpe så traumatiserte barn? For meg er det enkelt. Alle barn liker å leke og le, møte andre i samme situasjon, spise is. Barna hos oss trenger akkurat det samme som andre barn, de trenger det bare enda mer, sier Ada Sofie.

Det er mange som har bidratt til at senteret kan hjelpe så mange barn som de gjør. Store pengegaver har kommet fra blant annet Ronald McDonald, Gjensidigestiftelsen og Grieg Foundation.

– Alle støttespillerne våre er ekstremt viktige. Så må jeg si at det varmer ekstra mye å få 327 kroner fra en barnehage hvor barna har spart opp penger i en bøsse. Hver krone er viktig. Vi har 8000 barnerettsfaddere nå. Å vite at vi har støttespillere med på laget, er så fint, avslutter Ada Sofie.

Driften av Stine Sofie Senteret dekkes over statsbudsjettet, mens nye ideer og utvidet kapasitet dekkes av innsamlede midler.