Kronen på verket
Månedens trebygg - Mars 2020
Molde ble grunnlagt med bakgrunn i tømmerhandel. Nå gjenreises den stolte trebyen, bygg for bygg. Det nye Romsdalsmuseet er kronen på verket.
Det var ingen selvfølge at det Romsdalsmuseet, også kalt «Krona», skulle bygges i tre, men slik ble det etter en omfattende arkitektkonkurranse. Konseptet som trakk det lengste strået til slutt, omfavnet i sitt forslag Krona fra Kleiva og de spektakulære Romsdalsalpene som utgjør de karakteristiske vinklene til bygget, hvor ingen vegg er en rett flate.
– Det føltes riktig at de valgte å bruke tre, og når vi tenker over saken er det veldig naturlig med utgangspunkt i Moldes historie, sier den hjemvendte moldenseren David Berg Tuddenham, som i dag er museumsdirektør.
Vi har satt oss ned med David, Hilde og Øyvind – direktøren, formidlingslederen og museumshåndverkeren for å snakke mer om det helt spesielle bygget.
Romsdalsmuseet, som nå har blitt et flaggskip for gjenreisingen av Molde som treby, hadde ikke trengt å ende opp slik. Problemet med plassmangel til å lagre og stille ut museets i overkant av 30.000 artikler, fasilitetene for å ta imot nye gjenstander og til å jobbe godt med utstillinger og vedlikehold måtte løses.
Mange motforestillinger
Da konseptet «Kronen på verket» i massivtre vant frem i arkitektkonkurransen, dukket det raskt opp flere motforestillinger mot prosjektet. Er det mulig å bygge opptil 12 meter i tre? Egner det seg å stille ut kunst i et rom på ubehandlede flater med mye liv og sterk egenart, som levende materialer med panel og kvister har? Kan et bygg med bærende elementer i tre være like brannsikkert som betong?
17 arkitektselskap meldte sin interesse for det som skulle bli det nye kulturelle flaggskipet i Romsdalen, og det hele skulle avgjøres av en jury.
– Tre var en viktig årsak til at dette konseptet ble valgt. Selvfølgelig var det en del av en samlet pakke, men at bygget kunne bli et signalbygg og at man tok opp trearven var viktig, forklarer Hilde Stenmark Kvennes, formidlingsleder ved museet.
Juryens begrunnelse underbygger det Kvennes forklarer:
«Romsdalsmuseets samlinger viser bygningsarven i tre. Dette bygget viser samtidens bruk av tre, noe som gjør forslaget spesielt interessant. Prosjektet har et djervt, modig og moderne uttrykk. Prosjektet kan bli museets identitetsbærer i kraft av sine arkitektoniske kvaliteter og bli en attraksjon.»
Romsdalsmuseet har nemlig ansvar for flere lokaliteter i det trange dalføret mellom fjellene, og de fleste er i tre. Friluftsmuseet, som i dag står utenfor Krona, består av trebygninger fra hele regionen, der det eldste er mer enn 400 år gammelt. I tillegg til å representere funksjoner som bypark for moldensere og scene under Moldejazzen, gjenspeiler friluftsmuseet også norske byggetradisjoner med bærekraftige materialer. Det strekker seg helt fra renessansen og frem til i dag, med Krona som bærer trerarven videre.
En reise gjennom Romsdalens historie
Det er ikke ofte man får følelsen av at kontorfløyer i bygg er hjemmekoselige, men det er Romsdalsmuseet. Det er høyt under taket, det er intimt og spennende oppdelt med flere hemser. Hyttefølelsen er gjenkjennbar, og det samme er varmen. Den kommer fra bruken av tre, men også fra museets unike oppbygging og karakter. Det gir energi å gå gjennom utstillingen, som en reise gjennom flere hundre år med utvikling i Romsdalen. Fra de små sagbrukene og de trekyndige samfunnene innaskjærs, til de røffeste fiskerisamfunnene ytterskjærs. Midt i museet ligger bunadsverkstedet.
– Bunadsverkstedet har vært en viktig del av virksomheten til Romsdalsmuseet i mange tiår. Nå har de fått en sentral posisjon og er synlige for publikum. De rekonstruerer gamle drakter, de syr og broderer. Det opplever våre besøkende som noe eksotisk, smiler Kvennes.
Trebyggeriets renessanse
Da Krona ble tegnet i 2007, var bruken av massivtre fortsatt noe som ikke hadde satt seg i Norge. Arkitektkonkurransen, planleggingsfasen og prosjekteringen ble en del av en ny trend. For det var en rekke bygg under utforming, flere som i dag trekkes frem for å vise de mange mulighetene og variasjonene det å bygge i tre gir. Prekestolhytta og Egenes park, begge i Stavanger, og Svartlamoen ungdomsboliger i Trondheim, er eksempler på trebyggeriets renessanse i Norge.
Etter at Romsdalsmuseets nybygg stod ferdig, har det høstet mye anerkjennelse og skryt. Byggets vinkler og bruk av tre, både innvendig og utvendig, gjør at det aldri ser helt likt ut. Den utvendige fargen på bygget preges av vær og vind og forandrer seg over tid – slik trebygg gjennom all tid har blitt preget av klimaet de står i. Regner det mye, fremstår bygget mørkere og tyngre, mens det på en solfylt dag lysner i takt med været og glitrer om kapp med Romsdalsfjorden.
– Langs kysten blir byggene naturlig sølvgrå, mens de i et innlandsklima blir brunere. Det var derfor viktig for arkitekten å bruke en så nøytral impregnering som mulig, slik at treverket vil preges av klimaet langs kysten, beskriver Kvennes.
Bygget viser at Molde har gjenoppdaget seg selv som treby - byen som en gang ble grunnlagt av tømmerhandel. Krona har vist vei. Romsdal Videregående skole ble i 2017 ferdigstilt i massivtre og nå bygges idrettens hus like ved, også den i trekonstruksjoner.
Bygget har i tillegg vunnet flere priser. Reiulf Ramstad Arkitekter, som tegnet bygget, var en av finalistene i den europeiske konkurransen «Mies van der Rohe Awards» i 2017 og de gikk helt til topps i konkurransen til Architizer's 2017 A+Awards, verdens største nettside for arkitektur med pris til Romsdalsmuseet for beste museumsbygg.
Hva skjedde så med motforestillingene mot bygget?
– Bekymringen er gjort til skamme, men vi har fått en litt annen utfordring. Vi har en hakkespett som har byttet ut telefonstolpen og metallokket med det høyeste punktet til museet. Det er litt vittig, vi bygger i moderne materialer, så kommer det en hakkespett. Men han gjør det for å markere revir, han er kongen i nabolaget avslutter, Øyvind H. Vestad, museumshåndverker ved Romsdalsmuseet.