Fra stubbe til stuevegg

Bærekraft

Da Helene og Rasmus fikk en forfallen hytte gratis, var det nyttig med en kunnskapsrik og nevenyttig bestefar i nærheten.

Del

Oppussingen skjer med trær felt i egen skog, som skjæres, tørkes og høvles med Rasmus Bø (90) som læremester.

For hvordan lager man sine egne materialer egentlig?

Helene Furø (27) visste ingenting om dette. Da hun flyttet sammen med odelgutten Rasmus Bø (27) i Stryn, ble det urbane livet i Oslo parkert til fordel for oppussing av et småbruk. Kort tid senere fikk de en råtten, forfallen hytte gratis. Beliggenheten er ikke langt fra hjemmet og har en luftig beliggenhet i et gammelt hyttefelt.

Rasmus og Helene med hjertestubben
HJERTESTUBBE: Da Rasmus felte et av de store grantrærne bak hytta, oppdaget de at stubben har hjertefasong.

Stor interesse

– Jeg har tidligere delt sminketips og psykisk helse på Tik Tok. Siden vi gjør mange kule ting selv i oppussingen, så tenkte jeg at jeg kunne vise hvordan vi bygger med egne materialer, forklarer Helene, som er utdannet makeup artist.

Hun har jobbet mange år i Oslo med reklamekampanjer og filmprosjekt før hun møtte Rasmus gjennom felles venner.

– Over 20 000 så den første videoen jeg la ut. Det kom masse meldinger og kommentarer. Da skjønte jeg at interessen er stor for hvordan tre blir til panel. Jeg har derfor fortsatt å dele videoer. Gårdssaga fenget ekstra godt. Videoen om sagbruket er sett av oppunder 30 000, forklarer Helene.

Inne på gårdssaga
GÅRDSSAGA: Kunnskap om hvordan trær blir til materialer, overføres fra bestefar Rasmus Bø til Helene Furø og odelsgutt Rasmus Bø.

Lange tradisjoner

Sammen med Rasmus Bø senior (som er Rasmus junior sin bestefar) tar vi turen til gårdssaga, som ligger litt lenger oppi lia fra gården Mørane. Rett før denne utflukten har bestefar fortalt at gården ble kjøpt av et ektepar fra Møre i 1760. Derav gårdsnavnet. Denne 260 år gamle slektshistorien holdes i live med gateadressen Mørevegen og åtte barnebarn som bor i de nærmeste husene i gata.

Gården Møre med gateadresse Mørevegen.
SLEKTSGÅRD: Siden slektshistorien begynte med et ektepar fra Møre i 1760, heter gården Møre med gateadresse Mørevegen.

Selvlært

– Han er tålmodig. Det skal han ha, beskriver Rasmus om bestefar før de setter i gang gårdssaga for en liten demo.

– Helt siden begynnelsen av 1900-tallet har gårdssaga vært i bruk. Motoren er skiftet tre ganger, forklarer Rasmus senior.

Her har han skjært alt av materialer fra egen skog til bygg på gården.

– Skogen var som en liten bank da jeg vokste opp. Jeg har lært å lage materialer og bygge selv.

Rasmus senior og Rasmus
MYE KUNNSKAP: Bestefar er en god læremester.

Rasmus junior legger til at bestefaren er en altmuligmann. Selv har han ikke vært så opptatt av tømmer og bygging. Ikke før han traff Helene. Jobben som dykker og en stor fotballinteresse har tidligere tatt mest tid.

– Det er de siste årene interessen min kom for å gjøre ting selv og jeg begynte å lære av bestefar. Nå snekrer vi sammen. Besten tar det fine arbeidet. Jeg tar det grove, sier Rasmus.

– Jeg gleder meg mest til interiørdelen, sier Helene, som bidrar med kapping og listing.

De forsikrer at de har det gøy med hytteprosjektet og stresser ikke. Til påsken 2025 håper de å sitte utenfor en ferdig oppusset hytte og nyte utsikten.

Inne i hytta
NOK JOBB TIL ALLE: Inni den lille hytta begynner det å bli lekkert med nytt panel og det er oppgaver til alle.

Trivelig arbeid

– Det gir motivasjon å se resultater. Panelet er fra grantrær vi felte rett på oppsiden av hytta. I stedet for at trærne hadde falt over hytta i blåsevær, har de blitt panel inni hytta. Å gjøre alt selv, fra felling av trær, skjæring, tørking, høvling og snekring, tar jo lenger tid, men det er trivelig arbeid, sier Rasmus.

Å tørke materialer på naturlig måte, kan ta opptil et år. Rasmus senior har derfor laget sin egen innebygde tørke på låven. Etter fem uker, er plankene klar for høvling.

Gårdssag
MATERIALER: Oppussingen skjer med trær felt i egen skog, som skjæres, tørkes og høvles på gården.

– Jeg tror mange tar for gitt at materialer bare finnes ferdig i butikken uten å tenke på hva som kreves. Kanskje det er derfor så mange blir interessert i å se hva som ligger bak av arbeid før du har ferdige materialer. Det kommer ikke av seg selv. Da jeg kom til gården etter å ha blitt kjent med Rasmus, synes jeg det var så kult at vi kan ta vare på ting, reparere og ordne selv. I stua på småbruket, for eksempel, ønsket jeg meg et bord. Å kjøpe det kostet 20 000 kroner. Da lagde Rasmus dette med egne materialer, oppsummerer Helene Furø.