Kretsløpet som er avgjørende for klimaet

Klima

I en verden som blir stadig varmere, er vi nødt til å erstatte fossile råvarer med fornybare ressurser. Tre er en del av naturens store kretsløp, som brukt riktig kan spare kloden for enorme klimagassutslipp og sikre våre fremtidige generasjoner.

Del

Siden slutten av 1800-tallet har gjennomsnittstemperaturen økt med 0,85 grader. Mesteparten av denne temperaturstigningen har foregått de siste 70 årene. De høye klimagassutslippene skyldes bruk av olje, kull og gass – også kalt fossile ressurser.

– Når vi slipper ut klimagasser, bidrar vi til at mer av varmestrålingen fra sola stenges inne i atmosfæren. Det gjør at temperaturen på kloden vår øker, og det er dette vi kaller global oppvarming, forteller rådgiver i Norges Skogeierforbund, Ida Aarø.

Dessverre har vi allerede merket konsekvensene av denne oppvarmingen, gjennom økt tørke, issmelting, flommer og kraftigere ekstremvær. Snart femti år etter at vi fant sort gull i Nordsjøen, står vi overfor tidenes største utfordring; klimakrisen.

Skal vi nå FNs klimamål om å begrense den globale oppvarmingen til under to grader, er vi nødt til å bruke mindre olje og mer av Norges grønne ressurser.

Isen smelter
ISEN SMELTER: Siden slutten av 1800-tallet har gjennomsnittstemperaturen økt med 0,85 grader.

Skogen som klimatiltak

Skog er et av få fornybare råstoff som kan produseres i stor kvanta. Ikke bare fanger skogen karbondioksid fra atmosfæren, den er også stappfull av den fornybare naturressursen tre, som brukt riktig kan redusere utslippene våre betraktelig. Tre kan nemlig brukes til mye mer enn du tror.

– Tre er et klimavennlig byggemateriale som kan brukes i alt fra bolighus til broer og høyhus. Når man bruker tre til dette, blir byggverket i seg selv et karbonlager fordi plankene kommer fra et tre som i sin tid fanget opp CO₂ i skogen. Det er først når byggverket rives og treverket brennes eller råtner, at CO₂-gassene slippes ut i atmosfæren igjen, sier Aarø.

Fordi planker i bygg kommer fra et tre som i sin tid fanget opp CO₂ i skogen, fungerer trebygg som karbonlager.
KARBONLAGER: Fordi planker i bygg kommer fra et tre som i sin tid fanget opp CO₂ i skogen, fungerer trebygg som karbonlager.

Mange bruksområder

I tillegg til å brukes som byggematerialer, kan tre brukes til en hel rekke andre ting, som råstoff i energiproduksjon, ingrediens i dyrefôr eller i nedbrytbar plast, for å nevne noen. Det er faktisk slik at alle produkter som kan lages av olje, også kan lages av tre. Hvis vi bruker tre til å lage de produktene som vi i dag lager av olje, kan vi spare kloden vår for store fossile klimagassutslipp. Derfor er det viktig at vi bruker skogens potensiale til å produsere denne fornybare ressursen på best mulig måte for klimaet.

Fordi gamle trær i skogen etter et langt liv ikke vokser like mye og tar til seg like mye CO₂ som før, kan vi hogge det og bruke treverket til å erstatte fossile ressurser.

Når karbonet til slutt frigjøres ved nedbryting, fanges gassene opp igjen av nye trær vi har plantet i skogen vår. Slik kan vi bruke skogen til å resirkulere det karbonet som allerede finnes i kretsløpet, uten å måtte tilføre karbon fra fossile ressurser.

CO₂ – livsviktig og livsfarlig

Selv om CO₂-utslipp er årsaken til klimakrisen vi nå står overfor, er mennesker helt avhengig av denne gassen. Det er nemlig en viktig ingrediens i fotosyntesen.

Fotosyntesen er en kjemisk prosess som foregår i alle grønne planter. Når planter får vann fra jorda og CO₂ fra atmosfæren, produserer de sukker og oksygen ved hjelp av energi fra sollyset. Sukkeret brukes som byggestoff i plantene, og oksygenet slippes ut i luften slik at vi får puste.

Illustrasjon som viser fotosyntesen.

– Uten fotosyntesen hadde vi ikke hatt trær, og uten trær hadde vi ikke hatt oksygen. CO₂ er rett og slett livsviktig for oss. Det er når det blir for mye CO₂ i atmosfæren, som følge av klimagassutslippene våre, at det blir livsfarlig, forteller Aarø.

Hvordan har det gått så galt?

Vi skiller gjerne mellom det lange og det korte karbonkretsløpet. Alle levende organismer, enten det er mennesker, planter eller dyr, er bygd opp av karbon. Når vi dør, brytes vi ned, og mesteparten av karbonet forblir i det korte kretsløpet – enten som CO₂ i atmosfæren, i andre organismer eller lagret i jorden.

En liten del av karbonet synker imidlertid ned til havbunnen hvor det akkumulerer. Det samme skjer i myrer. Det er dette karbonet som etter hvert blir til olje, kull og gass. Fordi prosessen med dannelse av disse fossile ressursene tar tusenvis til millioner av år, sier vi at dette karbonet «fjernes» fra systemet og blir en del av det lange karbonkretsløpet. Fra naturens side tilføres noe av dette karbonet fra tid til annen tilbake til det korte kretsløpet gjennom vulkanutbrudd, men i det lange løp er CO₂-nivået i atmosfæren stabilt. Eller det vil si, det skulle vært stabilt.

Røyk fra pipe
Gravemaskiner
De siste femti årene har vi, ved bruk av olje, kull og gass, tatt karbon ut av det lange kretsløpet og ført det inn i det korte. Det har ført til at vi har fått mye mer CO₂ i atmosfæren vår enn hva som er naturlig.

– De siste femti årene har vi, ved bruk av olje, kull og gass, tatt karbon ut av det lange kretsløpet og ført det inn i det korte. Det har ført til at vi har fått mye mer CO₂ i atmosfæren vår enn hva som er naturlig.

Fordi denne CO₂-tilførselen har foregått over unaturlig kort tid, har ikke naturen klart å tilpasse seg endringene raskt nok, og temperaturen på jorda har økt. Å se på hvordan vi i stedet kan utnytte jordas fornybare ressurser, som skog og tre, er derfor viktigere enn noen gang, forteller Aarø.

Flere må tenke tre

Samtidig som vi blir flere og flere mennesker på jorda og levestandarden går opp, må klimagassutslippene ned. Skal vi etterlate oss en grønnere klode, er vi nødt til å ta i bruk mer av jordas fornybare ressurser i stedet for de fossile. Skogen vil spille en sentral rolle i klimasammenheng, men det krever at flere tenker grønt. Det krever at flere tenker tre.

Planting av skog.
BÆREKRAFTIG SKOGBRUK: For hvert tre vi hogger, planter vi nye.
Skogplanting.

– Så lenge skogen forvaltes bærekraftig, sitter Norge på en enorm, evigvarende naturressurs. En ressurs som kan brukes igjen og igjen, uten at vi ødelegger kloden vår. Skogen er et kretsløp, som vokser, binder og lagrer CO₂. Å opprettholde en levende skog samtidig som vi bruker tre som råstoff, er helt avgjørende for klimaet vårt. Skal vi ha sjans til å nå klimamålene, er vi nødt til å utnytte oss av de mulighetene som ligger i skog- og trebasert næring, avslutter Aarø.