Samisk kultur møter moderne trearkitektur

MÅNEDENS TREBYGG - OKTOBER 2023

Kautokeino kommune ønsket seg en skole med et tydelig samisk utrykk. Da falt det seg helt naturlig å bygge den i tre.

Del

Skolen sto ferdig i februar i år og er bygget på samme tomt som den gamle barne- og ungdomsskolen, i sentrum av Kautokeino. Nå huser den 350 elever fra 1. til 10. trinn. Bygget er satt opp med en kombinasjon av limtrekonstruksjon og massivtre i vegger og dekker.

– Vi har prioritert tre som materiale gjennom hele prosjektet. Den samiske kulturen er sterkt knyttet til naturen. Derfor syns vi det var på sin plass å bruke mye tre da vi skulle utforme skolen. Tre er et naturlig og lite bearbeidet materiale, forteller arkitekt Ola Roald.

Han er faglig leder i Ola Roald Arkitektur. Med sitt bidrag «Naturen lærer oss/Luondu oahpaha» vant de, i samarbeid med Peab Bjørn Bygg og landskapsarkitekt Lo:Le Landskap, konkurransen å bygge ny samisk skole.

Hjerterommet
ET LUNT STED: Det innvendige hjerterommet er en naturlig samlingsplass for skolen.
OLA ROALD
OLA ROALD: Arkitekt og faglig leder i Ola Roald AS Arkitektur.

Hjerterom inne og ute

Det første som møter deg når du kommer inn i den nye skolen er et åpent fellesareal som har fått tilnavnet hjertet. En bred trapp utgjør et stort amfi. Her er det klatrevegg, sittegrupper og lesekrok. Hjerterommet skal være en naturlig samlingsplass for elevene, og er tett tilknyttet skolens administrasjon, svømmehall og flerbrukshall.

For Kautokeino kommune var det viktig å bygge en skole som ivaretok den samiske kulturen i uttrykk, arkitektur og funksjonalitet.

Klatrevegg
KLATREVEGG: I det innvendige hjerterommet kan elevene boltre seg.
Bål
BÅL: Skolen er bygget for gjenspeile den samiske kulturen.

– I alle skolene vi tegner lager vi et hjerterom. På denne skolen har vi i tillegg til det innvendige hjerterommet laget et utvendig hjerterom. Det er formet som en sirkel, siden sirkelen er selve grunnformen i den samiske kulturen. Du ser den i flagget, i lavvoen, i hvordan reinen samler seg på vidda og i den tradisjonelle samiske koften. Samene har mye av kulturen sin ute, derfor var det viktig å skape et godt uteområde for elevene, forteller Ola Roald.

Uteområde
SKOLEGÅRD: Det utvendige hjerterommet, formet som en sirkel.

Samisk håndverkstradisjon

Det sirkelformede uteområdet er direkte knyttet skolens aktivitetsrom som inneholder blant annet sløyd og naturfagsrom. Her finnes også et eget rom for Duodji, som er samisk håndverkstradisjon. Her jobbes det med materialer som tre, horn, bein og metall. Det er også eget utstyr for å garve skinn.

– I den samiske skolen brukes reinsdyr til matlaging og håndverk. Her kan du kjøre snøscooteren inn i skolegården og lempe av reinsdyret til grovkjøkkenet og videre til duodji-rommet. I arkitekturen har vi prøvd å ivareta samiske pedagogikken, og det har vi truffet bra på, forteller Ola Roald.

Svømmehall
BASSENG: I tillegg til svømmeundervisning er svømmehallen folkebad for innbyggerne i Kautokeino.
Altaskifer
GJENBRUK: Utvendig er deler av bygget kledd med Altaskifer. Skiferen er fra den gamle skolen som sto på tomta.
Massivtre og farger
FARGERIKT: Sterke farger har en sentral plass i den samiske kulturen. Til venstre ser du hvor massivtreelementene er bygget opp lag på lag.

Godt innemiljø

Innvendig er det store flater med eksponert treverk. For å bryte opp er flere av rommene malt. Sterke farger har en sentral plass i den samiske kulturen, noe som gjenspeiles i den fargerike paletten på vegger og innredning. Samiske kunstnere har også satt sitt preg på bygget.

– Vi er veldig fornøyde med bygget, og overgangen fra den gamle skolen er enorm. Det er god atmosfære og treverket gir en behagelig lukt. Det er en av mange positive tilbakemeldinger vi har fått, sier Berit Anette Sokki Sabbasen, fagansvarlig for bygningsdrift i Kautokeino kommune.

Kautokeino skole personer
FRA VENSTRE: Berit Anette Sokki Sabbasen, fagansvarlig for bygningsdrift i Kautokeino kommune, prosjektleder Tor Eirik Toft og driftsleder Mikkel Nils Bals er strålende fornøyde med den nye skolen.

Ola Roald, som har over tjue års erfaring med å tegne og bygge skoler i tre, er ikke i tvil om at trebruken er med på å øke trivselen for elever og ansatte.

– Luften i skoler har historisk sett vært dårlig. Tre er et fantastisk materiale som er med på å stabilisere inneklimaet. Det skaper en god atmosfære i hele skolen.

Arkitekten fremhever også at tre er et robust materiale som egner seg godt i skolebygg.

– Skoler har en veldig røff bruk, men tre tåler den bruken og påkjenningen bedre enn mye annet. Du kan sette i skruer og spiker, og henge opp ting på veggene uten at treet mister kvaliteten. Det er et materiale som tåler mye.

Hver måned kårer Tenk Tre månedens trebygg. Se tidligere vinnere her.

Guovdageainnu suohkan
KAUTOKEINO SKOLE: Skolen er bygget i massivtre og limtre og ligger i sentrum.