Tre for trening

Når vi besøker Idrettens hus, er det eksamenstid og roligere enn ellers i året. Vanligvis myldrer det av frivillige og idrettsutøvere i salene og oppholdsområdene.

– Med unntak av en uke midt i sommerferien er huset i bruk hver eneste dag fra morgen til kveld.

Blir aldri stort nok
Bygget på 8400 kvadratmeter har tre etasjer og inneholder en rekke haller og saler som brukes av byens klubber, lag og foreninger; her finnes håndball- og turnhall, aktivitetssaler, styrkerom, garderober, klasserom, kontorer, klubbrom og kiosk.

Fylkeskommunene bruker bygget til undervisning, og i første etasje ligger Bua, hvor alle som vil kan låne sport- og friluftsutstyr, helt gratis. Det er også en stor innendørs og utendørs skatepark som er knyttet sammen.

– Det er flere lag og klubber som gjerne vil inn i bygget. Uansett hvor stort vi bygger, blir det aldri stort nok, sier Birkeland.

Skulle egentlig restaurere
I idrettsbyen Molde er over en tredjedel av innbyggerne medlem i et idrettslag, og Idrettens hus har en sentral plassering i sentrum av byen. Som nabo til Krona og Romsdalsmuseet føyer det seg inn i rekken av store trebygg i området.

– Politikerne i Molde hadde egentlig ønske om å restaurere det gamle bygget. Men da det viste seg å bli omtrent like dyrt som å bygge nytt, ble det vedtatt å hente inn pris på nybygg, forteller prosjektleder Tor Egil Heimstad i Molde eiendom.

Det var arkitekt og rådgiverfirmaet Green Advisers AS, i samarbeid med entreprenøren Røberg bygg, som foreslo et bygg i massivtre. Ved å bygge i tre fikk de mer hus for pengene.

– Vi så at det ble rimeligere å bygge flere kvadratmeter enn å fylle opp byggetomten med mer stein. Vi har prøvd å se potensialet i tomta til brukerens fordel. Dette har blant annet gjort at bygget har inngang på alle fire sider av bygget, sier Heimstad.

Gamle prinsipper for bygging
Idrettens Hus sto ferdig høsten 2020, som et av Norges største idrettsbygg i tre. Vikingskipet på Hamar er større i areal, men Idrettens hus i Molde overgår andre når det kommer til mengden trevirke som er brukt.  

– Dette er et av de mest komplekse byggen vi har vært med på å lage, sier Joakim Dørum, daglig leder i Green Advisers AS.

Idrettens hus er uvanlig som massivtreprosjekt fordi bygget inneholder så mange spesialrom til utstyrskrevende idretter under ett og samme tak. Måten huset er bygget på, har noen likhetstrekk med de gamle stavkirkene.

– Huset er bygget opp med søyler og bjelker, avstivet av yttervegger med massivtre imellom.

Lokal produksjon

De største bjelkene veier om lag 8700 kilo, og inneholder like mye trevirke som i én enebolig i tre. Store flater og lange spenn bøy også på utfordringer.

– Idrettsbygg får lett store svingninger fordi folk beveger seg i takt, og det er noe vi måtte ta hensyn til i byggingen, sier Dørum.

Mesteparten av massivtreelementene er produsert i Norge, og mye er produsert på et snekkerverksted på Hjelset i Molde. Derfra kom 112 lastebillass med ferdige elementer. De andre elementene kom fra Nordisk massivtre i Kongsvinger, limtreet kom fra Norsk limtre i Mosvik i Fosen, mens de lengste limtrevarene ble produsert i Sverige.

– Tre har en positiv effekt

Selv om Idrettens hus er inspirert av gamle byggeskikker, er det et innovativt og bærekraftig bygg, forteller Christina Qvam Heggertveit. Hun jobber som Fylkesskogmester og Tredriver hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal.

– Tre er et sirkulært materiale som inngår i det korte karbonkretsløpet. Ved å bygge i tre sørger vi for at karbon ikke går ut i atmosfæren. Folk tenker kanskje ikke over det, men tre har en veldig positiv effekt på oss. Det oppfattes som naturlig fordi vi tar noe fra naturen med oss inn. Forskning viser at det å oppholde seg i bygg laget av tre, kan dempe stress, sier Heggertveit.

Sammenlignet med tradisjonelle byggemetoder, reduseres CO2-utslippene med omtrent to tredjedeler i idrettsbygg i trematerialer. Tar du med karbonlagringen i bygget, er det nesten klimanøytralt.

– En av de tingene som er magisk med Idrettens hus, er at energibruken vil gå ned over tid fordi vi bruker bakken som klimastabilisator. Det betyr at den nederste delen av huset er er uisolert, og bakken fungerer derfor som et varmemagasin. Over tid vil dette stabilisere inneklimaet og skape varmetilførsel på vinteren, mens det vil oppleves som svalende om sommeren. Metoden var vanlig på 50- og 60-tallet, men så ble isoporen så billig at den tok over for denne teknikken, forteller Dørum.

Endringsdyktig bygg

Under oppføringen av bygget er det lagt vekt på at rommene skal kunne fylle ulike funksjoner. I klasserommene er det for eksempel lagt sportsdekke på gulvene, og det er høyt under taket fordi slik at rommene også skal kunne brukes til aktivitet.

– Ut ifra et bærekraftperspektiv er det lurt å tenke på at bygg kan være endringsdyktige, sier Heggertveit.

En som er veldig fornøyd med å ha fått et idrettshus i tre er Rune Sjåholm. Han er leder i Træff damefotball og bruker bygget aktivt.
– Jeg er opptatt av idrett og av bærekraft, derfor var jeg med å kjempe fram at dette skulle bli et trebygg.

Han mener idretten kan gå foran som et godt eksempel i klimakampen.

– Idretten i Norge har over en million medlemmer. Hvis vi samler oss og går foran, kan vi gjøre mye!