Fra gammelt til grønt
På Haugerud i Oslo har gamle 70-tallsboliger fått moderne fasader med integrerte solceller og ventilasjon. Et godt eksempel på hvordan byer kan få mer energieffektive hus ved å oppgradere fremfor å rive og bygge nytt.
Design
Interiørentusiasten Tina Stuestøl har laget drømmehagen sin - en lun og romslig hage med mange ulike soner og funksjoner. Uteplassen består av en harmonisk kombinasjon av tre, stein, planter og vann.
Hagen til Tina er ikke som alle andre hager. Det mest fremtredende materialet er tre, med plattinger i ulike høyder og former.
– Jeg liker spillet, fargen og lunheten i det norske treverket. Å velge materialer av god kvalitet med et langt og bærekraftig livsløp, er viktig, sier Stuestøl.
Hagen til Tina er utviklet over mange år. Det har skjedd etappevis etter hvert som hun har sett muligheter og har hatt anledning til å realisere ideer. Blant følgerne hun har på Instagram merker hun at interessen for fokuset på mer bærekraftige materialer er sterkt økende.
– Jeg opplever en stadig økende bevissthet på interiørets og eksteriørets innvirkning på karbonavtrykket. Det forsøker jeg å ta på alvor, men jeg møter meg selv i døra stadig vekk. Likevel må vi alle bidra med vår del å få ned utslippene. Så langt jeg er i stand til å bedømme det, er det to ting som er helt avgjørende hvis man skal få til det. Det ene er å velge materialer av god kvalitet som gir lang levetid. Det andre er å ta vare på tingene man skaffer seg, sier hun.
Bryt opp de ulike sonene med for eksempel farger og andre naturelementer som stein, vannspeil, små busker og selvfølgelig innslag av grønt gress.
Tina Stuestøl, interiør- og hageentusiast
Når det gjelder vedlikehold, er det en seiglivet myte at impregnert treverk må behandles med olje eller beis.
– Selv har jeg valgt å la treverket gråne naturlig av vær og vind. Etter noen år har treverket fått en veldig flott patina. Jeg hadde naturligvis aldri orket å benytte så mye tre i uterommet om jeg måtte beise eller olje det årlig, sier Stuestøl.
På uteplassen sin har Tina brukt impregnert furu fra Bergene Holm. Men selv om norsk, kortreist trykkimpregnert tre er bortimot vedlikeholdsfritt, slipper man ikke unna langkost, vann og grønnsåpe hver vår.
– Problemområdene er der hvor det samler seg fukt, som under potteplanter, i hjørner og andre plasser der vinden ikke tørker treet godt. Der må det rengjøres godt med grønnsåpe. Selv impregnert treverk kan råtne til slutt, men hvis man rengjør jevnlig og holder treverket tørt, vil det ha lang holdbarhet. Det er dette som er min filosofi når det kommer til bærekraft. Hvis du investerer i godt treverk, og tar vare på det, så øker du levetiden veldig, sier Stuestøl.
Levetiden på materialet er 20 til 30 år uten behov for videre behandling. Det er et kortreist trevirke som ikke må overflatebehandles med mindre du ønsker det selv.
Jørgen Tycho, arkitekt og daglig leder i Oslotre AS
Arkitekt og daglig leder i Oslotre AS, Jørgen Tycho, bekrefter at norsk impregnert treverk er et godt valg utendørs.
– Undersøkelser utført av blant andre Treteknisk Institutt, viser at norsk impregnert trevirke kommer best ut. Siden 2002 er norsk impregnert tre hovedsakelig behandlet med vannløselige kobberholdige impregneringsmidler, som ikke regnes som farlig avfall, forteller Tycho.
Hva med holdbarhet i all slags norsk vær?
– Levetiden på materialet er 20 til 30 år uten behov for videre behandling.Det er et kortreist trevirke som ikke må overflatebehandles med mindre du ønsker det selv. Det er viktig for holdbarheten at en terrasse utføres skikkelig med varmforsinkede eller rustfrie festemidler og at det er litt avstand til bakken slik at vann og vanntrykk ikke blir stående. Trevirket må få sjansen til å tørke litt mellom regnbygene.
Hvordan kan vi vite at trematerialene vi kjøper er norsk?
– Det meste av norsk trevirke har en miljødeklarasjon som følger produktet. Deklarasjonen kalles EPD og sier noe om hvordan produktet er produsert, hva det inneholder og at det kommer fra et bærekraftig skogbruk dokumentert gjennom sertifiseringer som PEFC og FSC. Spør hos din trevareleverandør om du er usikker, oppfordrer arkitekten.
Tycho har i det siste merket et tydelig skifte i hvordan forbrukere tenker rundt materialer, spesielt med tanke på miljøet og helseeffektene.
– I 2050 vil 70 prosent av verdens befolkning bo urbant. Da er vi nødt til å bruke klima- og miljøvennlige materialer. Tre er et fornybart råstoff med liten negativ innvirkning på miljøet, forutsatt at det kommer fra sertifisert og bærekraftig forvaltet skog. Tre er et av de mest miljøvennlige byggematerialene vi har tilgjengelig i Norge i dag. Produkter av tre er dessuten formbart, enkelt å bruke om igjen eller gjenvinne, forteller han.
En annen årsak til at Tina har benyttet mye tre i uterommet sitt, er komfort.
– Jeg synes tre er behagelig å gå på og omgi meg med. I tillegg får man et rent og pent uterom der man kan bevege seg ut og inn uten å dra med mye skitt. Et av målene med uteplassen var å skape sømløse overganger mellom uterommet og stua. Når man i tillegg har takoverbygg og pergola med tak, kan man ha mer glede av uterommet også når det regner, forklarer Tina, som mener et annet virkemiddel for å skape dynamikk i hagen, er å anlegge ulike nivåer på plattingen hvis man har mulighet til det.
En vesentlig komponent i en hage med mye platting, er ellers planter, plen og busker. Også på leveggene har hun hengt opp planter, krydderhyller, hageslanger og lyslenker for å skape variasjon og liv.
– Det er smart å bryte opp de ulike sonene for eksempel ved å krydre de med farger og andre naturelementer som stein, vannspeil, små busker og selvfølgelig innslag av grønt gress. I hagen min har sittesonene ulike funksjoner og er plassert slik at man gjennom sommerdagen både kan sole seg, få skygge og luft etter behov, forteller hun.
Og hvis inspirasjonen og skaperlysten vinner frem, skal du ikke se bort i fra at Tina bruker noe av tiden i sommer til å komplettere grill og pizzaovn med et aldri så lite utekjøkken som hun har på tegnebrettet.