Bjørk kan løse fotballens store miljøproblem
Innovasjon
Innen åtte år skal gummikulene bort fra 30 00 kunstgressbaner over hele Europa. Nå speider fotballverdenen etter alternativer. En norsk bedrift kan sitte på løsningen. Og den kan komme fra skogen.
I kanten på kunstgressbanen på Jordal Amfi ligger det hauger med noe som kan minne om sagspon.
Bøyer du deg ned, og studerer matta nærmere, vil du se at det er små, terningformede trebiter som ligger mellom gresstråene.
Kubene er laget av bjørk og kan bli løsningen på et av Europas store miljøproblemer.
– Så langt virker det lovende. Det har vi også fått bekreftet fra et testanlegg i Sheffield i England. Der sammenlikner de syv forskjellige kunstgressystemer, og dette er det alternativet som scorer best, forteller Øyvind Moltubakk, anleggssjef hos Norges Fotballforbund.
Jordal i Oslo er en av ti kunstgressbaner hvor Norges fotballforbund er i gang med å teste et trebasert alternativ til gummigranulat.
– Med dette bjørkegranulatet kan vi ha et produkt som er produsert i Norge, for det norske markedet, og det er veldig interessant, sier Moltubakk.
Det er flere årsaker til at gummigranulat brukes på kunstgressbaner. Siden kunstgressteppet er forholdvis lett, er granulatet med på å øke vekten slik at matta holder seg på plass. Det bidrar også til at gressfiberne står oppreist lenger og gjør banen bedre å spille på.
Men de små svarte kulene er blitt et stort miljøproblem både i Norge og Europa. Granulatet kleber seg til klær og sko, og finner veien bort fra kunstgressbanene og ut i naturen.
Fyllmateriale av plast, brukt på kunstgressbaner, blir regnet som en av de største landbaserte kildene til mikroplast i Norge og EU. Hvert år havner om lag seks prosent av gummigranulatet utenfor banene. Dette fører til et utslipp av mikroplast på omtrent 6 000 tonn.
Myndighetene har vedtatt å forby fyllmaterialer som inneholder plast på fotballbaner.
Innen 2031 skal gummigranulatet være bort fra alle kunstgressbaner i Europa.
På Hjelmeland i Ryfylke jobber denne gjengen på spreng med å produsere det de håper kan bli et fullgodt alternativ.
– Vi tror ikke at det kommer til å bli én løsning som er like dominant som gummi. Det viktigste er at det kommer gode alternativer som kan erstatte det miljøproblemet gummi utgjør. Og der er vi godt i gang, forteller Are Bjørkum Arneson og Jonas Gravdal Ravnås.
De jobber hos Goe-Production AS som de siste syv årene har jobbet med å utvikle NORFILL, et granulat laget av trær fra norske skoger.
Entusiastisk viser de vei gjennom lagerbygningen hvor produksjonen foregår. Her går bjørkestammene gjennom ni ulike prosesser.
– Første steg er gjøre om bjørkestammene til små kuber. Disse sendes så videre til tørking, forklarer Bjørkum Arneson.
I dette fabrikklokalet bearbeides bjørkestammene. Akkurat hvordan det foregår kan de ikke gå i detalj på. Det er fortsatt en av flere bedriftshemmeligheter de ikke vil røpe.
Det samme gjelder den kjemiske behandlingen av treet, hvor granulatet tilsettes ulike stoffer som skal gi det ønskede egenskaper.
– Du ser kanskje at det ligger sekker med salt her. Det er en av de tingene vi bruker. Resten kan vi ikke si så mye om, det er hemmeligstemplet, sier Gravdal Ravnås lurt.
Kokosnøtt, mais og kork
Mange har prøvd å finne alternativer til gummi uten å lykkes. Kokosnøtt, mais, oliven og kork er noe av det som testes. Et av problemene med andre organiske alternativer er at de er for lette. De flyter bort når det regner eller blåser.
Bjørk derimot er nesten like tungt som gummi.
– Bjørk har en høy tetthet, og en fiberstruktur som gjør at det går an å jobbe med det og mekanisk prosessere det. Når bjørken er fuktig, er den både bøyelig og myk. Det gjør at vi kan kutte der det skal kuttes, uten at det smuldrer opp og strukturen holder seg fin. Dette, i kombinasjon de egenskapene granulatet får etter den kjemiske behandlingen, gjør bjørken veldig godt egnet, forklarer Gravdal Ravnås.
Fullt nedbrytbart
– Vil du smake?
Are putter et granulat mellom fortennene.
– Konsistensen føles litt som gummi, det er litt liksom litt bounce når du tygger. Kubene kan faktisk spises, selv om jeg kanskje ikke ville anbefale å innta store mengder, sier han og ler.
Til tross for at granulatet går gjennom en kjemisk prosess, brukes det ingen syntetiske kjemikaler. Bjørkegranulatet er fullt nedbrytbart.
– Så lenge det ligger i et syntetisk miljø omgitt av plast og sand vil det beholde formen sin. Vi har testkasser hvor granulatet har ligget utendørs i syv år og det er fortsatt fine kuber. Men havner granulatet i plantejord eller mose vil det raskt brytes ned og forsvinne, sier Bjørkum Arneson.
Fabrikken ligger strategisk plassert helt nede ved sjøkanten, klar for å kunne ta imot tømmer fra sjøveien. Foreløpig kommer det på vogntog. Til en bane går det med 100 kubikk med tømmer.
Første gang granulatet ble testet på bane var i Kristiansand for tre år siden. En av tilbakemeldingene fra spillerne da var at granulatet føltes litt skarpt. Til versjon to av produktet har de derfor utviklet denne maskin som pusser kubene for å avrunde kantene.
Bygger på teknologi fra oljeindustrien
– Hele ideen kom egentlig fra min mor Mette Gravdal Ravnås, forteller Jonas.
Han er sønn til gründeren av Goe Production, Asle Ravnås, som igjen driver flere oljeserviceselskaper. Et av disse har spesialisert seg på en teknologi som bruker cellulosepartikler for å hente ut olje av modne oljereservoarer.
En kveld så ekteparet et innslag på nyhetene om mikroplast fra kunstgressbaner.
– Da forslo min mor om ikke cellulosepartiklene også kunne brukes på kunstgressbaner, forteller Jonas.
Norges fotballforbund fikk nys i ideen og viste stor entusiasme. Etter to år med prøving og utvikling ble et lite testparti sendt til et FIFA-akkreditert laboratorium i Glasgow i Skottland. Resultatene var lovende, og produktet tilfredsstilte kravene for både bredde- og toppfotball i Norge.
Tilbake på Jordal i Oslo er spillere fra landslagsskolen i gang med sin ukentlige trening. Her har bjørkegranulatet ligget et års tid.
– Det er ikke så stor forskjell å spille på dette sammenlignet med gummigranulat. Det føles ganske bra. Pluss at det er miljøvennlig, og det er jo positivt, sier Tiago Martinez-Håndlykken.
– I Oslo har vi valgt å kun rehabilitere og bygge nye kunstgressbaner med organisk innfyll, sier Sigurd Njøs Kurdøl.
Han jobber som fagansvarlig for kunstgress i Bymiljøetaten i Oslo og følger testingen av bjørkegranulatet tett.
– Foreløpig syns vi det fungerer bra. Vi håper å få flere baner i Oslo med bjørkegranulat så vi kan teste det mer ut og bygge erfaringer for hvordan vi skal drifte og vedlikeholde banene.
I dag produserer Goe-Production AS nok granulat til to baner i måneden. Innen juli er målet å doble produksjonskapasiteten til 50 baner i året. Planen er å utvide produksjonen ytterligere, men da trengs det innvesteringer.
– Målet er å oppskalere til 200 baner i året og videre derfra. Markedet er stort både i Norge og internasjonalt. Alle kunstgressbaner bruker gummi. Det kan de ikke gjøre i fremtiden. Det finnes mye allerede og mye prøves ut, men vi føler vi har et lite forsprang, sier Are Bjørkum Arneson og Jonas Gravdal Ravnås optimistisk.