Bjørk kan løse fotballens store miljøproblem

Kubene er laget av bjørk og kan bli løsningen på et av Europas store miljøproblemer.

– Så langt virker det lovende. Det har vi også fått bekreftet fra et testanlegg i Sheffield i England. Der sammenlikner de syv forskjellige kunstgressystemer, og dette er det alternativet som scorer best, forteller Øyvind Moltubakk, anleggssjef hos Norges Fotballforbund.

Jordal i Oslo er en av ti kunstgressbaner hvor Norges fotballforbund er i gang med å teste et trebasert alternativ til gummigranulat. 

– Med dette bjørkegranulatet kan vi ha et produkt som er produsert i Norge, for det norske markedet, og det er veldig interessant, sier Moltubakk.

Fyllmateriale av plast, brukt på kunstgressbaner, blir regnet som en av de største landbaserte kildene til mikroplast i Norge og EU. Hvert år havner om lag seks prosent av gummigranulatet utenfor banene. Dette fører til et utslipp av mikroplast på omtrent 6 000 tonn.

Myndighetene har vedtatt å forby fyllmaterialer som inneholder plast på fotballbaner.

Innen 2031 skal gummigranulatet være bort fra alle kunstgressbaner i Europa.

– Vi tror ikke at det kommer til å bli én løsning som er like dominant som gummi. Det viktigste er at det kommer gode alternativer som kan erstatte det miljøproblemet gummi utgjør. Og der er vi godt i gang, forteller Are Bjørkum Arneson og Jonas Gravdal Ravnås.

De jobber hos Goe-Production AS som de siste syv årene har jobbet med å utvikle NORFILL, et granulat laget av trær fra norske skoger.

Entusiastisk viser de vei gjennom lagerbygningen hvor produksjonen foregår. Her går bjørkestammene gjennom ni ulike prosesser.

Det samme gjelder den kjemiske behandlingen av treet, hvor granulatet tilsettes ulike stoffer som skal gi det ønskede egenskaper.

– Du ser kanskje at det ligger sekker med salt her. Det er en av de tingene vi bruker. Resten kan vi ikke si så mye om, det er hemmeligstemplet, sier Gravdal Ravnås lurt.

Kokosnøtt, mais og kork

Mange har prøvd å finne alternativer til gummi uten å lykkes. Kokosnøtt, mais, oliven og kork er noe av det som testes. Et av problemene med andre organiske alternativer er at de er for lette. De flyter bort når det regner eller blåser.

Bjørk derimot er nesten like tungt som gummi.

– Bjørk har en høy tetthet, og en fiberstruktur som gjør at det går an å jobbe med det og mekanisk prosessere det. Når bjørken er fuktig, er den både bøyelig og myk. Det gjør at vi kan kutte der det skal kuttes, uten at det smuldrer opp og strukturen holder seg fin. Dette, i kombinasjon de egenskapene granulatet får etter den kjemiske behandlingen, gjør bjørken veldig godt egnet, forklarer Gravdal Ravnås.

Fullt nedbrytbart

– Vil du smake?

Are putter et granulat mellom fortennene.

– Konsistensen føles litt som gummi, det er litt liksom litt bounce når du tygger. Kubene kan faktisk spises, selv om jeg kanskje ikke ville anbefale å innta store mengder, sier han og ler.

Til tross for at granulatet går gjennom en kjemisk prosess, brukes det ingen syntetiske kjemikaler. Bjørkegranulatet er fullt nedbrytbart.

– Så lenge det ligger i et syntetisk miljø omgitt av plast og sand vil det beholde formen sin. Vi har testkasser hvor granulatet har ligget utendørs i syv år og det er fortsatt fine kuber. Men havner granulatet i plantejord eller mose vil det raskt brytes ned og forsvinne, sier Bjørkum Arneson.

Bygger på teknologi fra oljeindustrien

– Hele ideen kom egentlig fra min mor Mette Gravdal Ravnås, forteller Jonas.
 
Han er sønn til gründeren av Goe Production, Asle Ravnås, som igjen driver flere oljeserviceselskaper. Et av disse har spesialisert seg på en teknologi som bruker cellulosepartikler for å hente ut olje av modne oljereservoarer.

En kveld så ekteparet et innslag på nyhetene om mikroplast fra kunstgressbaner.

– Da forslo min mor om ikke cellulosepartiklene også kunne brukes på kunstgressbaner, forteller Jonas.

– I Oslo har vi valgt å kun rehabilitere og bygge nye kunstgressbaner med organisk innfyll, sier Sigurd Njøs Kurdøl.

Han jobber som fagansvarlig for kunstgress i Bymiljøetaten i Oslo og følger testingen av bjørkegranulatet tett.

– Foreløpig syns vi det fungerer bra. Vi håper å få flere baner i Oslo med bjørkegranulat så vi kan teste det mer ut og bygge erfaringer for hvordan vi skal drifte og vedlikeholde banene.

I dag produserer Goe-Production AS nok granulat til to baner i måneden. Innen juli er målet å doble produksjonskapasiteten til 50 baner i året. Planen er å utvide produksjonen ytterligere, men da trengs det innvesteringer.

– Målet er å oppskalere til 200 baner i året og videre derfra. Markedet er stort både i Norge og internasjonalt. Alle kunstgressbaner bruker gummi. Det kan de ikke gjøre i fremtiden. Det finnes mye allerede og mye prøves ut, men vi føler vi har et lite forsprang, sier Are Bjørkum Arneson og Jonas Gravdal Ravnås optimistisk.