Livsprosjektet i Lofoten
Bærekraft
På Vestvågøy i Lofoten har Aaslaug Vaa forvandlet deler et gammelt fiskevær fra ruin til attraktiv overnattingsplass. Stedet er blitt en manifestasjon av det hun brenner for – å bevare og gjenbruke.
Ett sett med tilfeldigheter førte Aaslaug til Lofoten. I 1998 kjøpte hun en gård på Kvalnes som hun brukte som feriebolig. Det ene førte til det andre, og hun ble også eier av deler stedets fiskevær. – Det har jeg angret på mange ganger, forteller hun.
2012: Husene er for ruiner å regne.
2023: I dag vil besøkende helst holde stedet hemmelig.
Etter flere år med restaurering leies de verneverdige bygningene nå ut til turister og kunstnere fra hele verden.
Jeg motiveres av å ta vare på gamle bygninger. Målet med dette prosjektet er vern gjennom ny bruk.
Aaslaug Vaa, eier av Villa Lofoten.
En fiskerlandsby
Tidligere var Kvalnes på Vestvågøy et travelt sted. I 1900 bodde det 100 mennesker fordelt på 13 familier her. De hadde ofte et lite gårdsbruk og drev fiske.
Bygningene til Aaslaug ble bygget på slutten av 1920-tallet av de to brødrene Edvard og Sigurd Kristoffersen. Salteriet, trandamperiet og rorbua var viktige produksjonslokaler i det lille samfunnet.
I dag er båtene og fiskerne borte fra Kvalnes, men historien om det lille øysamfunnet lever videre gjennom Aaslaugs livsprosjekt.
Å bevare og restaurere handler om å velge. Jeg har valgt å bevare miljøet og bygningene i sin helhet.
Aaslaug Vaa
Gråne med vær og vind
Husene er kledd med gran fra skogen i nærheten og saget til på den lokale gårdssaga. Kledningen skal få stå ubehandlet og gråne med tiden.
De gamle vinduene og dørene måtte skiftes ut. De nye vinduene er laget av kjerneved fra furu. Dørene er bygget for å beskytte mot vær og vind, og for å opprettholde de opprinnelige fasadene på bygningene.
Gjenbruk, gjenbruk, gjenbruk
Aaslaug har beholdt det originale treverket der det var mulig. Dette vises i bjelker, kledning og gulv. Flere steder er treverket også gjenbrukt på nye måter.
Min visjon er å ta vare på ting. Vi forbruker for mye, det er ikke bærekraftig.
Aaslaug Vaa
Husene er fulle av gamle gjenstander, kunst og bilder.
Aaslaug har innredet husene med gamle gjenstander, kunst og bilder hun har samlet gjennom livet.
Hun har en forkjærlighet for lamper og har innredet alle husene med gamle lamper. Disse pleide å henge i en svømmehall i Bodø.
I dag er det behagelig å bo i de gamle husene som har fått moderne kjøkken og bad. Innvendig er veggene kledd på ny, også de i gran.
I en sittegruppe i det gamle Trandamperiet kan gjestene oppleve historien på nært hold. Sporene etter fiskelever og -olje er fortsatt synlig på veggene, men lukten har Aaslaug skrubbet bort.
I gulvet er det satt inn et vindu slik at du kan se tidevannet bevege seg.
Aaslaug har hatt mange med seg på laget for å realisere prosjektet. En arkitekt, håndverkere og gode hjelpere. Hun roser innsatsen deres ved hver anledning, peker og forteller: – Villa Lofoten er også er et arbeidssted. Jeg kunne aldri gjort dette alene.
Velkommen
Aaslaug angrer ikke lenger. Det har vært mange år med mye arbeid, men nå gleder hun seg til å ønske gjester velkommen.
Generasjonsmøblene
Når Christian Udjus leverer et møbel, er det ofte inngravert med navnet på barnebarnet til kunden. Møbelmakeren, som sluttet i jobben i Oslo og satset på møbelsnekkerdrømmen i Telemark, mener flere må forstå verdien av god kvalitet, slik at tingene våre varer lengre.
Fremtidens ressurser er allerede i bruk
Hvert år kastes det mange tusen tonn treverk på dynga. Ved å legge til rette for ombruk av materialer, jobber Resirqel for å gjøre den norske byggebransjen mer sirkulær.