Et av Europas største næringsbygg i tre

– Jeg syns bygget er et godt eksempel på viktigheten av å tørre, og jeg håper bygget inspirerer flere som vurderer næringsbygg i tre. Vi må ville mer med tre når vi har skogressurser rett utenfor døren vår, sier Fischer.

Spektakulær arkitektur

Det er Helen & Hard som har tegnet bygget, et arkitektkontor som brenner for å bygge i tre og stadig utfordrer tradisjonelle løsninger. Trappen i Finansparken er selve symbolet på dette. Den dominerer det åpne atriet opp til syvende etasje, med sosiale soner på hver trappesats med langbord, benker og sofaer. Arkitekt og partner i Helen & Hard, Siv Helene Stangeland, fremhever at byggets funksjon skal være inspirasjon, trivsel og kvalitet for ansatte.

– Vi er utrolig stolte av bygget, spesielt tretrappen. Den er hjertet i bygget med doble krumme vanger i limtre. Atriet i midten strekker parken mot bygget. Det er et urbant trekantet bygg med skarp glassfasade ute mot mykt treverk inne. Dette er et komplisert bygg med et unikt organisk formspråk. Bygget er en ledestjerne i Norge for utvikling av trearkitektur, sier Stangeland.

Konsernbanksjefen kunne ikke vært mer enig og skryter spesielt av den spektakulære trappen som binder etasjene sammen.

– Det er nesten sånn at du går glipp av noe hvis du tar heisen. Trappen skaper en uformell og tett samhandling på tvers av avdelingene i bygget, forteller Fischer.

Tilbake til trehus

SR-Bank ble opprinnelig etablert i et trehus i Egersund i 1839. Banken har aldri hatt et hovedkontor, men 180 år senere har de ansatte samlet seg i et nytt trehus.

– Drømmen om et skikkelig hovedkontor har levd lenge. Da vi så arkitektforslaget fra Helen & Hard i 2013, undret vi oss over om dette virkelig var mulig å bygge. Som vestlending tenkte jeg på syv etasjer i tre med vær, vind og brannsikkerhet. Men arkitektfirmaet var sikker i sin sak, forteller administrerende direktør Arne Austreid.

Da Finansparken endelig stod ferdig, fikk de ansatte i SR-Bank bare tre måneder i det nye bygget før alle måtte jobbe fra hjemmekontor som følge av covid-19.

– Jeg har blitt enda mer glad i bygget etter at vi ikke har kunnet jobbe der. Det er lyst, åpent og naturlig. Og så liker jeg at det er et fleksibelt bygg, der du kan sitte ulike steder og få ny energi. Fra hjemmekontoret har jeg kjent på hvor mye jeg faktisk savner det, forteller Andreas Thorsdalen Tveit, som er produktsjef for objekt- og forbruksfinansiering i SR-Bank.

Tre fra topp til tå

I bygget er det synlige plugger i tretypen bøk som holder de bærende konstruksjonene sammen. Moelven har montert de prefabrikerte elementene, som er skrudd sammen med rundt 80 000 skruer.

– Skruene er spesialutviklet for å kunne overføre krefter mellom to trestykker. Vi har levert 1100 kubikk med limtre, 1900 kubikk med massivtre og 600 kubikk bøk, oppsummerer senioringeniør Åge Holmestad fra Moelven, som var leverandøren av limtreelementer til de syv etasjene.

Fordi treverk binder karbon, binder Finansparken totalt 3350 tonn karbon i bærekonstruksjonen. På taket blir biologisk mangfold ivaretatt med sedum, hvor humlene suser og planter vokser. 85 prosent av møblene i bygget er norskproduserte, og lokale firmaer har fått oppdragene med bygget så langt det har vært mulig.

Kunstinstallasjon i taket

Nå som bygget står ferdig, er atriet noe av det som fort fanger oppmerksomheten. Her er det montert en installasjon ned fra taket som fungerer som både kunst og lyskilde.

– I løpet av et kvarter vil ni forskjellige lysprogrammer gå gjennom lampene og skape illusjoner av blant annet flyvende måker, regn og vann som renner. Kunstverket får en ekstra dimensjon om en ser gjennom de oppstilte iPad-stasjonene, hvor virtuelle bølger bestående av norske dikt om havet vil bølge i takt med havet utenfor Stavanger, forklarer Else Marie Jonsson, prosjektleder for byggeprosessen.

Smarte løsninger

Møterombehovet er tilpasset kartleggingen i forkant av byggeprosessen, som viste at 80 prosent av møtene fant sted med fire personer eller færre. 60 små arbeidsrom dekker derfor behovet for møter. På en infotavle i hver etasje kan ansatte se hvilket møterom som er ledig. Oppdateringen skjer med sensorer, som registrerer om det er folk i rommet.

– Infotavlene er avanserte og er ikke valgt fordi det er hipt og kult. Målet har vært smarte løsninger. Hvis rommene ikke er brukt, trenger de heller ikke vask, sier konserndirektør for strategi, innovasjon og utvikling, Glenn Sæther.

Totalt har Finansparken kostet om lag 650 millioner kroner. Det er vanskelig å svare på om bygget har kostet mer med bruken av tre.

– Vi er ikke i tvil om at en eventuell merkostnad vil tjenes inn i lavere sykefravær, trivsel og høyere produksjon. Vi tror også kunder vil bli mer bevisste og kontakte næringsaktører som står for noe. Vi ønsker å gjøre en forskjell og styrke treinteressen i regionen, sier Sæther.

Nå gjenstår det bare å se når de ansatte kan returnere til den nye arbeidsplassen sin igjen.